Staten ønsker ikke å støtte bredbåndsutviklingen i Norge, men skyver ansvaret over på markedskreftene. IKT-Norges forslag om å opprette et fond på tre milliarder kroner for å få en fortgang i bredbåndsutbyggingen ble i går nedstemt med et stortingsflertall.
Les også:
- [07.05.2004] IKT har (ikke) gjort skolen bedre
- [30.04.2004] Stortinget svek løfte om billigere bredbånd
- [26.02.2004] Spøker for bredbånd i distriktene
- [20.02.2004] Hele Norge får ADSL for 6,2 milliarder
Nå raser IKT-Norge. En pressemelding som ble sendt ut i dag peker på at Norge blir akterutseilt i forhold til våre naboland:
”Mens Sverige som nå er over i fase 2 og bygger høyhastighetsbredbånd basert på fiber og radio, er utviklingen i Norge basert på lavhastighetsbredbånd basert på kobber. Dette blir som om norske skiløpere skal fortsette å gå på treski mens svenske konkurrenter går på moderne glassfiberski. En utvikling vi er dømt til å tape”.
digi.no kunne rett før jul avsløre at Svenske Bredbandsbolaget vil tilby 100 Mb/s internettaksess i begge retninger til sine fiberkunder tilknyttet Bredbandsbolaget. Kundene kan nyttiggjøre seg denne tjenesten allerede fra april, som vil koste 895 kroner i måneder.
Prosjektleder i IKT-Norge, Fredrik Syversen, frykter nå en digital skjevhet. Mens større bedrifter og institusjoner i sentrale strøk kan sno seg på at alt ligger klart, kan distriktsnorge bli liggende mange år tilbake i utviklingen.
- Det sier seg selv at når en kommunaladministrasjon ikke kan koble seg opp på bredbånd, så er det distriktsnorge og innbyggerne her som får svi. Når Statsråd Ansgar Gabrielsen i media har gått ut og sagt at bredbåndsutviklingen i Norge er tilfredsstillende, kan ikke det skyldes annet enn behovet for å forsvare sin egen politikk som medfører at markedet selv skal stå for bredbåndsutbyggingen, sier Syversen.
Bredbåndspolitisk talsmann i Høyres Stortingsgruppe, Erlend Nornes, mener på sin side at det har skjedd store ting i bredbåndsutviklingen.
I dag er det 63 kommuner som er uten bredbåndstilbud, mens tilsvarende tall i mai i fjor var over 200. Flere av de hvite kommunene rapporterer om konkrete planer for bredbåndsutbygging i løpet av året, forteller Nornes.
Han viser til rapporten fra Teleplan som forespeiler at 90 prosent av befolkningen vil få bredbånd innen 2006. Telenor har uttalt at de kan klare å nå ut til 90 prosent av befolkningen.
_logo.svg.png){kind=logo}
Undersøkelser som Teleavisen har gjennomført viser at kraftbransjen planlegger bredbåndsinvesteringer for 1,5 milliarder kroner fram mot 2005.
Ifølge Nornes er det satt av 66,5 millioner kroner til å stimulere bredbåndstjenester i inneværende år, der 30 millioner skal prioriteres til distriktene.
I siste tilgjengelige internasjonale statistikk fra ITU (International Telecommunications Union) ligger Norge på 27. plass, langt etter våre naboland i Norden. Danmark ligger på 5. plass, Island på 6. plass, Sverige på 8. plass og Finland på 18. plass.
