Microsoft har søkt den europeiske standardiseringsorganisasjonen Ecma International om å få godkjent et nytt format, Office Open XML, som internasjonal standard. Dette XML-baserte formatet blir standardformatet for neste versjon av selskapets kontorpakke, døpt «Office 12».

Ecma har siden 2001 hatt ansvaret for to sentrale deler av Microsofts rammeverk .Net, nærmere bestemt programmeringsspråket C# og språkinfrastrukturen CLI. I fjor sommer vedtok Ecma en standard for E4X, også kjent som ECMAScript for XML. EMCAScript er også kjent som standarden for JavaScript.

Standardiseringen av Office Open XML viderefører med andre ord en tradisjon for standardisering både av XML og av opphavelig Microsoft-teknologi. I 1998 var Java på vei mot å bli Ecma-standard, men Sun trakk siden søknaden, av frykt for å miste kontroll over programmeringsspråket.

Ved å gi fra seg kontrollen over standardformatet for Office-pakken, imøtekommer Microsoft kritikk fra spesielt offentlige myndigheter i Europa og USA om at det ikke er hensiktsmessig å oppbevare nøkkelinformasjon i formater som tilhører et privat selskap. Selskapet har gitt opp å kjempe for proprietære formater.

– Vi ønsker at dokumenter skal lagres i et standardisert, stabilt og åpent format slik at de som besitter innholdet kan bruke det og omdisponere det fritt, uavhengig av hva slags programvare som ble brukt til å lage det, heter det i en offisiell begrunnelse fra Microsofts XML-sjef Jean Paoli.

Paoli peker ellers på at valget av XML som utgangspunkt for Office-formatene har vært klart i lang tid, og at samspill med tredjeparts applikasjoner har vært et vesentlig hensyn. XML har utviklet seg til å bli en utbredt metode for datautveksling mellom programvare. Microsoft begynte å arbeide med XML-formater for ti år siden, hevder Paoli, og Office 2003 fikk utbredt støtte for XML.

På et viktig punkt har Microsoft også kommet åpen kildekodefellesskapet i møte.

– Lisensen for Office Open XML er åpen for alle, sier Paoli. – Vi endrer formuleringen i den royaltyfrie lisensen som vi tilbyr i dag, slik at utviklere som bare vil arbeide med åpen kildekode også kan arbeide med Office Open XML. Enhver bruker eller teknologileverandør vil kunne bruke filformatene i sine egne systemer uten å måtte kompensere Microsoft.

Det er ikke bare åpenhet og samspill som vil prege Microsofts nye standardformat. Paoli mener det tilbyr funksjonalitet innen dokumentforvaltning og gjenoppretting som langt overgår det man kan få til ved dagens binærformater doc, xls og ppt.

En rekke selskaper er med på å sponse forslaget om å gjøre Office Open XML til internasjonal standard: Apple, Barclays Bank, BP, British Library, Essilor, Hitachi, Intel, NextPage, Statoil og Toshiba. Det foreligger videre offisielle støtteerklæringer fra blant andre Fraunhofer Institute for Open Communication Systems (FOKUS), regjeringen i Latvia, og den britiske e-Government eGIF Accreditation Authority.

I en offisiell uttalelse sier IT-sjef Ole A. Jørgensen i Statoil at åpne formater i Office «12» vil utløse en bølge av fornyelse, ved at uavhengige programvareutviklere bruker dem i sine egne løsninger.

Sjefen for Microsoft International, Jean-Philippe Courtois, sier i et intervju med International Herald Tribune at Ecma-søknaden er første skritt mot å få Office Open XML anerkjent som ISO-format. Courtois lover at eldre utgaver av Office-pakken, i hvert fall tilbake til Office 2000 og kanskje til og med Office 97, vil kunne oppgraderes til å beherske Office Open XML-formatet.

Utspillet gjenspeiler Microsofts anerkjennelse av at konkurransesituasjonen for Office er drastisk endret.

Å tviholde på proprietære formater ville fått mange offentlige myndigheter – og i deres kjølvann mange bedrifter – til å falle tilbake på Open Document-formatet som blant annet brukes i OpenOffice, og som IBM vil legge til grunn for sin WorkPlace. Microsofts fremste salgsargument for Office-pakken vil heretter være tjenesteintegrasjon, enten mot bedriftsinterne tjenester, mot tjenester etablert i et partnersamarbeid, eller mot offentlig tilgjengelige tjenester over Internett. Følgelig er også forretningsmodellen i ferd med å dreie seg fra bare lisenser til en blanding av lisenser og abonnement.