Maximilian Milosz heter han der han vandrer rundt i Second Life, en virtuell alternativ verden som rommer stadig flere.


For kort tid siden passerte denne virtuelle verdenen en million innbyggere. Hvis prognosene slår til vil innbyggertallet dobles allerede før nyttår. Enn så lenge er det ikke så mange nordmenn, men de er på vei.

digi.no tok en prat med en av disse virtuelle nordmennene, men gammeldags som vi er, valgte vi å møte ham i virkeligheten først. Han ønsket å være anonym, så vi holder oss til hans virtuelle navn.

I det virkelige liv jobber han som webdesigner, men i Second Life har han byttet yrke. Der er han en møbelsnekker som har spesialisert seg på å lage eksklusive møbler, hovedsaklig inspirert fra 1920-tallets moter.

- Det går mer og mer mot en heltidsjobb, men jeg tjener ikke nok til å forsvare å ha det som jobb på fulltid helt ennå, sier Maximilian .

Det er det andre som har klart internasjonalt. I forrige uke var det mange som plukket opp at Second Life hadde fått sin første dollarmillionær. Det er mulig fordi brukerne selv kan lage egne ting og så selge dem.

- For mange er det et godt alternativ, sier Maximilian .

Det er i praksis tre typer yrker i Second Life, ifølge Maximilian . Man kan jobbe som designer av klær og andre tredimensjonale objekter, man kan lage skript som får objekter til å bevege seg på spesielle måter, og man kan lage animasjoner.

For å klare seg i Second Life, er det viktig å spesialisere seg.

Maximilian lager for det meste hyllevareprodukter og har valgt å spesialisere seg på eksklusive møbler. Kundene er stort sett private, men selskaper som CNet (som blant annet står bak News.com) og PC-produsenten Dell har kjøpt virtuelle objekter av ham, som de har plassert rundt om i sine virtuelle kontorbygg.

Hans begrunnelse for hvorfor han valgte denne nisjen er litt typisk for Second Life brukere:

- Dette er ting jeg har hatt lyst på selv, men som jeg ikke har hatt råd til i virkeligheten, sier Maximilian til digi.no.

Prisene han tar er overkommelige for de fleste. Møblene han selger koster gjerne mellom 100 og 500 Linden dollar (L$). Det tilsvarer cirka 0,5 til 2 dollar, eller cirka 3 til 13 norske kroner.

I tillegg til å jobbe som møbelsnekker, har Maximilian også bygd hus. De har han tatt mellom 700 og 12.500 Linden dollar for. Det kan høres mye ut, men tilsvarer bare cirka 50 dollar. Skal man tjene gode penger i denne verdenen må man jobbe systematisk.

Akkurat som i virkeligheten, er det ikke bare å starte en virtuell bedrift for så å leve av det. Man må skjønne markedet, finne seg en nisje og jobbe hardt, akkurat som i virkeligheten, sier Maximilian.

På den annen side, blir det omtrent som med plantegninger. Har man først laget de en gang, så kan de gjenbrukes.

- Det er mange arkitekter som benytter Second Life, sier Maximilian .

–Selv om man kan bygge sitt eget hjem i Second Life til en billig penge, er det langt fra alle som gjør det. Dessuten ligger ikke kostnaden først og fremst i selve huset. Man må kjøpe en virtuell tomt å sette det på og man må betale leie for tomten i tillegg.

Second Life kan grovt sett deles opp i to typer landområder.

Det som kalles fastlandet eies av Linden Labs, selskapet som utvikler Second Life, mens private aktører eier øyene som ligger rundt dette området. Hver øy kjører på en egen server, og det kan omtrent sammenlignes med å leie serverplass på et webhotell.

Foreløpig eier Maximilian en liten plass der butikken hans står, men i løpet av desember overtar han den virtuelle øya der han holder til.

- Eierne er småkonger. De kan sette reglene for hva som kan og ikke kan gjøres på øya de eier, sier Maximilian .

Etter sommeren har det vært mange bedrifter som har sett nytten av å etablere egne avdelingskontorer i Second Life. Blant dem finner vi store IT-giganter som IBM, Sun, og Dell. Dessuten er det flere amerikanske universiteter som kjører forelesninger gjennom verdenen og bedrifter har så vidt begynt å bruke muligheten for å arrangere online-forretningsmøter.

For bedrifter som etablerer seg i Second Life er det to måter å drive næring på. Man kan lage innhold eller man kan jobbe med merkevarebygging. Maximilian trekker en sammenligning med bedriftenes inntreden på internett i begynnelsen.

- De gjør akkurat samme feil her. De bygger stort uten innhold, sier Maximillian.

Han tror Second Life vil gå gjennom mange av de samme stadiene som det webbaserte internett.

- Nytteverdien kommer sakte, men sikkert, sier Maximilian.

Foreløpig vet han ikke om noen norske bedrifter som har etablert seg eller som er på vei inn i Second Life.

- Per i dag må det være bedrifter med et internasjonalt marked. Det er foreløpig for få norsktalene innbyggere, sier Maximilian.

De norske som er med i verdenen, kan melde seg inn i gruppen «Alt for Norge». Den gruppen teller foreløpig ikke så mange, men Maximilian tror på en rask økning fremover.

Second Life er fortsatt i et tidlig stadie, omtrent som internett var på midten av 1990-tallet når nettleserne begynte å få moment med web. Forskjellen er at der internett var todimensjonal, er Second Life en tredimensjonal verden.

For utenforstående kan det være vanskelig å forstå hva som egentlig fenger med Second Life. Det er ikke et spill, man må selv finne på hva man vil gjøre.

- Det er muligheter man ikke har i det virkelige liv. Man kan leve et alternativt liv man skulle ønske man hadde i virkeligheten. Her skaper man sin egen handling og bidrar selv, Mange nybegynner kjeder seg fordi de ikke gjør noe selv. Det er det sosiale som er kjernen, pluss det at man har muligheten for å være kreativ, sier Maximilian.

Dette fenger tydeligvis kvinnelige brukere.

- Kvinner er i flertall. Det har kanskje noe med at kvinner liker å shoppe. Akkurat som i det virkelige liv er det mange som kjøper mye uten å bruke det, sier Maximilian.

- Jeg traff kjæresten min der. Hun er norsk så vi treffes også i virkeligheten, sier Maximilian.