Hvert innslag i for eksempel Dagsrevyen og Sportsrevyen ble klippet ut av senderullene etter sending i 16 millimeter filmruller, registert og lagt i en pose for å holde bilde og lyd samlet, sammen med en lapp som identifiserer innholdet.

Mye av materalet er svært gammelt og den omfattende arkivjobben er lagt til Arkiv & Research som skal samordne og vedlikeholde NRKs ulike lyd- og bildearkiver. Alt skal gjøres tilgjengelig for tradisjonell produksjon og for bruk på nye digitale plattformer.

Uten innholdsbeskrivelse og metadata knyttet til et program, er gjenfinning og digitalisering umulig. En fil har ingen verdi uten metadata, og riktig metadata bygger på riktig rapportering.

For å kunne arkivere de riktige historiske begivenhetene og personer, har NRK en rekke seniormedarbeidere som forstatt er i jobb, og som er med på å sikre at kulturarven lever videre.

Robert Rolén (71) har redigert programmer og klippet film i NRK siden 1959. Mye av reportasjestoffet laget før 1984 ligger på 16 millimeter film og lyd. Dagsrevyreportasjene fra 1967 monteres i samleruller før de spilles av i en filmskanner i telekino og spilles over til digitale videobånd. Senere skal innholdet digitaliseres til filer.

Arkiv & Research vil stå ansvarlig for å overføre de båndbaserte programarkivene til en digital programbank. Programbank-prosjektet starter med å bygge en helt ny filbasert infrastruktur med store servere og taperoboter som kan lagre 60.000 timer fjernsynsprogrammer. Det nye filbaserte produksjonsnettverket skal binde sammen produksjonen på Marienlyst med de 12 distriktskontorene landet rundt.

Utstyret til den filbaserte infrastrukturen til Programbanken skal være på plass i løpet av sommeren, og har en kostnadsramme på 160 millioner kroner. I løpet av høsten skal utstyret testes og den nye infrastrukturen blir tatt i bruk fra årsskiftet, med en liten tjuvstart for den nye NRK3: Barnekanelen fra desember.

Programinspektør Mikael Øyhus (68) er en av de få som fremdeles kan få bilder og lyd ut av en 40 år gammel 2 tommers videobåndmaskin. Den eneste som kan utføre service på denne maskinen, er gått av med pensjon, og det er svært vanskelig å skaffe reservedeler og videohoder.

Platearkivet ble etablert i 1933 og inneholder over 300.000 plater og CD-er, med innspilling fra 1880-tallet og til i dag. Det er den største platesamlingen her i landet. All musikken NRK har skal over på harddisker, og vil være bedre tilpasset nettradio og DAB.

NRK skal legge all musikken fra 1,3 millioner lydspor på CD-plater, pluss utallige musikkopptak på vinylplater, lakkplater og lydbånd inn på et digitalt musikkarkiv, en slags iPod-løsning. En overføring av materiale fra det nye digitale musikkarkivet til produksjonsverktøyet for radio og fjernsyn vil inneholde både lydfil i riktig format og nødvendig metadata og informasjon fra plateomslag, som også blir skannet inn i databasen.

Systemet vil bli koblet opp mot produksjonsløsningene NRK bruker, slik at journalistene vil kunne hente programinnslag og musikk fra dette systemet over i produksjonssystemet når et program produseres. I dag må de gå i et CD-arkiv eller bestille på e-post fra arkivet.

På tilsvarende måte skal hele det båndbaserte Radioarkivet digitaliseres. Arbeidet ledes av programsjef Bjarne Grevsgard som er sjef for Ariv & Research i NRK.

I Fjernsynsarkivet er det vesentlig NRKs egenproduksjon og samproduksjoner som er tatt vare på.

Opptakene fra fjernsyn går tilbake til 1964, der det første fjernsynsopptaket var Johan Falkbergets Den fjerde nattevakt. Teaterforestillingen ble sendt direkte fra et studio på Marienlyst, og det ble overført på link til Danmarks radio i København som gjorde opptaket på 2 tommers videobånd. Den gangen hadde ikke NRK opptaksutstyr for fjernsyns selv.

Alle analoge to tommers og 1 tommers videobånd spilles over til digitale videobånd, Digibeta, som har en datarate på 50 Mb/s. I alt 34.000 analoge videobånd skal spilles av. I dag er nesten alle 2 tommers videobåndene overført til digitale bånd.

NRK står foran jobben med å skape det som etter all sannsynlighet må bli Norges største datasamling. For selv uten alle de utenlandske TV-seriene, har NRK selv produsert og skal nå digitalisere 150.000 timer.

Prosjektleder Oddbjørn Holgersen i Arkiv & Research vurderer en to tommers videobånd-rull.

Overspilling av film til digitale videobånd i Fjernsynsarkivet startet som en redningsaksjon for film og gamle magnetbånd fordi hele filmskatten var truet av en kjemisk nedbrytningsprosess, det såkalte eddiksyndromet. Ved aldring og ugunstig lagring vil acetatfilmen og lydrullene skille ut eddigsyregass som angriper filmrullene i en aksellererende selvødeleggende prosess, som kan ende med at det som var et unikt historisk original-dokument ender som et brunt illeluktende pulver. Innholdet går tapt for alltid.

Film som er angrepet av eddiksyndromet blir oppbevart i et kjølelager for å forsinke den kjemiske ødeleggelsesprosessen.

Arbeidet med restaurering av filmprogrammer er en kontinuerlig prosess med filmskjøting, kontroll av synkronisering mellom lyd og bilde, filmrensing, filmskanning og overspilling til digitalt magnetbånd (Digibeta).

Digibeta-kassetten er NRKs arkivstandard i dag. Planen er å spille av alle digibetabåndene og konvertere innholdet til filer i den kommende Programbanken. I løpet av få år vil Fjernsynsarkivet alene inneholde cirka 150.000 timer programmer. Programmene vil bli lagret med en datarate på 50 Mb/s.

NRK har satt kravene høyt og digitaliserer film og gamle videobånd i en oppløsning som skaper 6,25 MB med data i sekundet. Ganger man dette opp, får man en datasamling som når den er ferdig vil romme hele 3.375.000 GB, altså over 3,3 petabyte.

Skal man legge over NRKs videosamling på det som i dag er vanlig harddisker på 500 GB hver, vil man trenge 6750 slike harddisker.

Videobånd kan også få aldringsskader. Limstoffet som fester magnetbelegget til plaststrimmelen tørker inn og stivner eller krakkelerer. Da kan magnetbelegget bli høvlet av båndet av de roterende videohodene i avspillingsmaskinen, og innholdet går tapt.

Slike bånd må varmes forsiktig opp i en bakerovn som holder 55 grader, slik at limstoffet blir mykere og holder magnetbelegget på plass på båndet, slik at de kan spilles av og kopieres til nye digitale videobånd.

Radioarkivet spenner over et tidsrom fra 1934 og fram til i dag og inneholder 80.000 timer unikt radiomateriale som er digitalisesrt til filer og ligger tilgjengelig for nedlasting fra serverne i Nasjonalbibliotekets fjellhall i Mo i Rana. Resten av Radioarkivets materiale ligger på analogen bånd og tæres bort av tidens tann, mens men de venter på å bli spilt av for siste gang .

Ingen andre radiostasjoner hadde utviklet noe NRK kunne støtte seg til, og Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana ble derfor redningen.

Nasjonalbiblioteket og NRK har felles interesser i å få radio-arkivet digitalisert, og kostnadene er delt 50/50. Prosjektet har fått navnet DRA (digital radioarkiv).

I løpet av 2005 ble det registrert 180.000 søk i digitalt radioarkiv. Hvis hver av disse søkene skulle vært foretatt på hvert sitt bånd, ville det måtte lånes ut 520 bånd hver eneste arbeidsdag hele året.

Båndene blir lagret i Nasjonalbibliotekets fjellhaller under optimale forhold som skal gi maksimal levetid, 1000 kilometer fra NRK i Oslo til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana.

Nasjonalbiblioteket har kapasitet til cirka 600 TB disk på harddisker, som i dag er fylt med 300 TB fylt med radio-lyd. Løsningen er levert av HP, IBM og Sun/StorageTek.

Den nye datalagringsløsningen fra Sun består i tillegg av to SL8500 Tapebiblioteker som hver har en kapasitet på 5 PB.10.000 taper a 500GB.

For å anskueliggjøre hva dette er, vil det ta over 100 år å lytte gjennom alt om man lytter fem timer pr dag.

Bildet vise en av robotene som henter og legger tilbake tape-kassetter i det store Sun-lagringssystemet. Nasjonalbiblioteket har totalt sett i underkant av 90 servere. Av disse er drøye 20 servere direkte knyttet til digitalisering og lagring av digitalt materiale.

Netto tilvekst på cirka tre terrabyte over de neste fire årene. Dette skal i tillegg lagres i ytterligere to geografisk adskilte kopier.

Nasjonalbibliotekets bevaringspolicy sier at alle bevaringsverdige digitale objekter skal lagres i tre instanser på minst to forskjellige teknologier. 250 til 300 orginalbånd sendes til digitalisering hver uke.

Prognose for de kommende årene:
2007 = ca 600 TB
2008 = ca 750 TB
2009 = ca 800 TB
2010 = ca 800 TB

Digitalt Radioarkiv
Antall klipp/program tilgjengelig digitalt hos Nasjonalbiblioteket er nå: 470.000 fordelt på 188.000 timer.