Ledige IT-stillinger

Her kjøres egentlig Opera Mini

Tor Odland og Oleg Tukh med Opera Mini på mobilene


De fleste kjenner kanskje Opera Mini-klienten, men i videoen nedenfor demonstrerer produktsjef Oleg Tukh noe av den grunnleggende funksjonaliteten.




(Foto:Per Ervland)
Opera-sjef Jon S. von Tetzchner med live visning av Opera Mini-bruken

Opera Mini-brukerne laster for tiden ned omtrent 1,5 milliarder websider hver måned. Videoen nedenfor viser et program som i sanntid forteller hvor på jordkloden det for øyeblikket blir lastet ned sider.




Jonny Birkelund med bladserver

Jonny Birkelund er IT-sjef hos Opera og forteller at selskapet har valgt å drifte selskapets tjenester selv, til tross for at selskapet først og fremst er et programvareselskap.

- Ingen kunne tilby tilstrekkelig kjøling, forklarer Birkelund. Derfor har Opera måttet bygge serverrommet fra bunnen av selv.

Serverrackene på Opera Softwares serverrom




Birkelund forteller mens digi.nos journalist forsøker å få med seg detaljene. Produktsjef Oleg Tukh til venstre og kommunikasjonsdirektør Tor Odland til høyre. Lengst til høyre sees serverracket med 96 bladservere.


Flertallet av serverne som driver Opera Mini er samlet i et enkelt rack. Dette racket består av 96 HP bladservere.

Innmaten i én av bladserverne

Hver bladserver har to dobbeltkjernede prosessorer og 8 gigabytes med minne.

Kjølingen kommer fra gulvet. Det kritiske punktet er derfor serverne på toppen av racket.




Serverne forsynes med 48 volt likestrøm


Ifølge Birkelund mente HP at så høy servertetthet som dette ikke ville være mulig. Til sammen trekker disse serverne 20 kilowatt. For å redusere varmeutviklingen, fôres maskinene med en spenning på 48 volt likestrøm i stedet for vanlige 220 volt.

Baksiden av racket


- Egentlig kunne man ha kjørt det aller meste på 4 volt, hadde det ikke vært for disker og lignende. Dette ville ha gitt enda mindre varmeutvikling, sier Birkelund.


(Foto:Per Ervland)
Nyere og kraftigere servere i racket til høyre


For å ta hånd om trafikken som øker med omtrent 20 prosent i måneden, har Opera installert ytterligere en mengde servere. Disse er basert på firekjernede prosessorer og har 16 gigabytes med minne, men selv om de er langt kraftigere enn de eldre maskinene, trekker de ikke mer strøm.

Birkelund regner med at antallet servere vil måtte dobles i løpet av ett år. Mange er bestilt allerede.

Birkelund setter inn en bladserver


- Alle maskinene i Operas serverrom kjører Linux, de fleste Linux-distribusjonen Debian, forteller Birkelund. Han betegner operativsystemet som knallstabilt og enkelt å oppgradere.

Selve Opera Mini-motoren er laget i et svenskutviklet og lite kjent språk som heter Pike.

Trafikken som Opera Mini-klienten på mobilene sender til serverparken, fordeles på servere med ledig kapasitet av en lastbalanserer.

Serverrommet som er tilknyttet Opera norske hovedkontor, er det sentrale anlegget for Opera Mini. Men det finnes også et anlegg i Kina og selskapet har planer om å opprette kloner av anlegget på alle de viktigste kontinentene.



I alt er det omtrent 250 maskiner i Operas norske serverrom. På disse maskinene kjøres også tjenester som My Opera.



Batterier i tilfellet strømmen går

Dersom strømmen skulle gå, har Opera ti tonn med batterier knyttet til serverrommet. Batteriene er delt opp i to grupper, som leverer henholdsvis 48 og 220 volt. Batteriene skal holde til en times drift. Deretter vil man kunne sette inn et dieselaggregat.

Batterier og kontrollskap



Her går trafikken inn og ut via to separate fiberforbindelser

- Vi mener Operas tjenester til sammen står for mellom 10 og 20 prosent av all trafikk inn og ut av Norge, sier kommunikasjonsdirektør i Opera Software, Tor Odland. 90 prosent av trafikken til serverrommet er utenlandstrafikk.

For tiden ligger trafikken i snitt på omtrent 800 megabits per sekund. Da har Opera 200 megabit å gå på før de må øke kapasiteten på linjene.

Inn til Operas serverrom kommer det to fiberkabler, en fra TDC Song og en fra Banetele. Disse kablene kommer inn på hver sin side av bygningen, og Birkelund er temmelig sikker på at kablene aldri krysser hverandre ute i gatene. Dermed vil ikke de to kablene kunne graves over samtidig.

Operas tjenester ble verken ikke berørt av bruddet på Baneteles linjer i Oslo S i november i fjor eller av strømbruddet hos TDC Song i går.

Juniper-rutere som ruter trafikken videre til serverne. Over står et par bokser for krypterte kundenettverk.


Mange kabler å holde orden på. Til høyre sees det automatiske brannslukningsutstyret






For at signalene fra mobilen din skal komme fram til Operas serverrom, må de via en rekke poster på veien. Aller først må de komme fram til en mobilmast.

Les vår bildeserie om puslespillet som får mobilen til å ringe her.



Deretter sendes dataene videre via Internett. En bildeserie om hvordan Internett virker, i alle fall Telenors del av det, kan lese her.



På veien kan det tenkes at dataene går innom NIX, det sentrale norske knutepunktet for datatrafikk. Se digi.nos bildeserie om NIX her.
Les mer om: drift, opera mini, tor odland, opera software, linux-kjernen, Venstre

Diskutér denne artikkelen