I juli 2005 fikk daværende statsminister Tony Blair et knapt flertall i parlamentet for å innføre ID-kort med biometriske data. Dette er data som fingeravtrykk og informasjon om ansikt og øyeiris.

ID-kort med biometriske data er tiltak for å bekjempe bedrageri og terrorisme, men har møtt stor motstand fra europeiske pressgrupper, blant annet når det gjelder kostnader og personvern.

I Storbritannia har London School of Economics gjort et anslag over kostnader som viser at biometrisk identitet vil koste staten 3600 kroner per pass.

Regjeringen på sin side hevder at hvert kort vil koste 1.100 kroner og at kortbærerne selv skal bære en betydelig del av prisen.

Forslaget har møtt sterk motstand blant de konservative, men også mange av Labours egne parlamentsmedlemmer.

I dag, snaue tre år senere, må britene slå fast at den omstridte planen om å utstyre alle briter med obligatoriske nasjonale ID-kort blir minst to år forsinket.

Ifølge London-avisen The Independent blir ID-prosjektet forsinket til tidligst 2012.

Hemmeligstemplede dokumenter som de konservative har fått tilgang til, viser at påbudet om at alle briter skal kunne identifisere seg med slike kort, umulig kan tre i kraft i 2010. ID-planen har brutt fullstendig sammen.

Også i Norge drøyer det med stalige ID-kort, og i Danmark omtales prosjektet som en flopp.

IT-minister Heidi Grande Røys vil på sin side la staten ta jobben, og har satt ned sin egen arbeidsgruppe på å lage et statlig ID-kort, som også skal fungere som et alternativ til pass internt i Schengen-området.