Mens vi har klart å ta vare på skriftlig materiale som er flere tusen år gammelt, står vi i fare for å miste det som er produsert elektronisk etter 1990.

Tapet kan være alt fra privat musikksamling og familiealbum til dokument som skal gjelde som rettslige bevis, helseinformasjon som forsvinner eller at et sikkerhetssystem blir satt ut av drift.

Professorer Mads Nygård og Kjetil Nørvåg ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitskap ved NTNU antar at vi i løpet av de kommende tre årene vil skape like mye informasjon som det vi har klart fram til i dag.

Og den ufattelige informasjonsmengden ønsker vi å bevare. Om ikke for evig så iallefall for minst 100 år fram i tid.

Dette er hovedutfordringen for de to professorene. Sammen med forskere over hele verden deltar de nå i kappløpet om å stanse den digitale tidsbomba. De leder prosjektet LongRec, som skal finne løsninger for langtidslagring av elektronisk informasjon, går det fram av forskningsnyheter fra Gemini.

LongRec er på jakt etter et lagringssystem som må tilfredsstille mange ulike behov og brukes uavhengig av format og maskinvare. I dag blir elektronisk informasjon lagret i mange ulike format, som er tilpasset ulike maskiner.