Hal som gåte
Og vi kjenner Hal – som gåte. Vi blir aldri ferdige med å diskutere motivene bak hans gjerninger – han er den første datamaskinen som gjør seg til seriemorder. Han tvinges til lydighet under en langsom og åpenbart skremmende hjerneoperasjon – mens han synger en slager fra forrige århundreskiftet ("Daisy Bell"). Han er en superhovmester, alltid tilgjengelig for de mest trivielle oppgaver ("Open the door, Hal") som han utfører uten å egentlig være fysisk tilstede. Hovmestere flyter umerket omkring, men du ser hvordan de gjør det de gjør. Med Hal ser du bare at ting blir gjort. Du skjønner at han kontrollerer hele romskipet, men du skjønner ikke hvordan. Og du lurer virkelig på hvorfor hovedkvarteret har tatt seg bryderiet med menneskelige romfarere i det hele tatt. Hva kan de oppdage, som ikke Hal allerede vet? (Det ibsenske svaret er selvfølgelig at uten mennesker om bord, hadde det ikke blitt noe drama, og følgelig heller ingen film. Ett sted måtte Stanley Kubrick fortelle en historie.)
Hal har nemlig også rollen som romfarernes sjakkamerat, sjelesorger – og overvåker: Han ser og hører alt romfarerne gjør, og leser på leppene det de prøver å holde for seg selv. Han har ansvaret for en løpende analyse av romfarernes psykologiske tilstand. Formelt sett skal han rapportere dette tilbake til hovedkvarteret, men vi vet ikke nok om forholdet mellom ham og hovedkvarteret til helt å tro på dette.
En ekte '68er
Hal er et ekte barn av 1968. På den tida fylte datamaskinene store lokaler, og bestanddelene hadde bare det funksjonelle til felles med dagens miniatyriserte komponenter. I den populære bevisstheten var det intet skille mellom datamaskin og program. Denne virkeligheten og denne oppfatningen gjenspeiles i filmen. Hal har komponenter spredd over hele romskipet Discovery: "ører", "øyne", kontrollmotorer, skjermer, sensorer osv. Hjernen, en kombinasjon av det vi i dag kaller ROM og RAM, opptar en hel sal. Ordet "program" i betydning "dataprogram" opptrer bare én gang, da som substantiv: Romfareren Dave forklarer en tv-intervjuer at Hal "opptrer som om han har ekte følelser. Det skyldes måten han er programmert på, slik at det skal være lettere for oss å prate med ham. Men jeg tror det er umulig å si om følelsene hans er ekte eller ikke."
Hal svarer til forhåpningene de fleste av tidens dataforskere hadde til utviklingen av kunstig intelligens. Det vi også må være klar over i dag, er at disse forhåpningene var dypt forankret i en felles filosofi og erkjennelsesteori. I 1967 skrev for eksempel den indiske vitenskapsmannen Jagjit Singh: "Dagens kybernetikk byr på muligheten til å forkaste forestillingen om at livets bevissthet stammer fra en mystisk og ulegemlig 'ånd' eller 'sjel' som på et eller annet vis levendegjør kroppen innenfra... Det som trengs, er en naturalistisk forklaring av livets intelligens og bevissthet utfra fysikkens og kjemiens begreper. Vår tids vitenskapelige materialisme eller atomisme tar sikte på å avsløre det fysiske grunnlaget for liv, intelligens og bevissthet. Den er en ufeilbarlig veileder i fortsatt forskning for å avdekke mysteriene." (Jagjit Singh: Information Theory, Language and Cybernetics, Constable Editions, London, 1967, sider 196–197).
(Unntatt i Frankrike, brukte man da ikke ordet informatikk, men kybernetikk for å betegne vitenskapen om datateknologien.)
Kubricks film greier det kunststykke å forene slike oppfatninger med datidens psykedeliske åndfullhet, som får fritt spillerom i den avsluttende ferden gjennom Jupiters tidsbarriere. De siste tretti årene har det skjedd mye som gjør at vi ikke lenger tror på forestillingen om at livets intelligens og bevissthet kan forklares ut fra fysikkens og kjemiens begreper alene. Som blant andre Erik Damman forklarer i boka Bak tid og rom skyldes ikke dette bare religiøse holdninger. Vi har også et vitenskapelig grunnlag for å forkaste Singhs og sekstitallets oppfatning. Og dagens forskere i kunstig intelligens har helt andre og lavere ambisjoner enn for tretti år siden. Dette minsker ikke vår fascinasjon med Hal, kanskje tvert imot, fordi han på den måten også lar oss drømme oss tilbake til en enklere tid.
