Det pumpes i disse dager statlige midler inn i å legge Store norske leksikon (SNL), som ikke lenger kan tjene penger, ut på internett.

I januar neste år skal dette oppslagsverket ta steget fra papirversjonen og inn i den digitale æra.

Ved kunngjøringen av disse planene i forrige måned uttalte hovedredaktør Petter Henriksen i SNL at nettversjonen skal forene Wikipedias banebrytende ideer med noen av de klassiske leksikonprinsippene.

SNL opplyser at nettjenesten ved åpningen vil omfatte rundt 280.000 artikler oppslagsord eller om lag 155.000 artikler. Nettleksikonet Wikipedia har til sammenligning rundt 183.000 artikler i bokmålsutgaven, mens den nynorske delen har rundt 40.000.

Statens senter for arkiv, bibliotek og museum (ABM-utvikling) har inngått en treårig samarbeidsavtale med SNL og bidrar med utviklingsstøtte på én million kroner årlig.

- Jeg må si at jeg setter spørsmålstegn ved at man skal gi statsstøtte til en privat aktør som skal vise reklame til skolebarn. Det er litt underlig. Vi har allerede et gratis alternativ som er bra, og som skolebarn bruker mest, sier førsteamanuensis Espen Andersen ved Handelshøyskolen BI til digi.no.

Samtidig er han glad for at Store norske blir lagt tilgjengelig på internett. Til digi.no sier han at han ønsker dem hjertelig velkommen, men understreker at tilbudet ikke vil ha noen konkurransemessig innvirkning på Wikipedia.

- Faktisk er det bare positivt. Artiklene i Wikipedia kommer likevel til å være mer rikholdige. Det som kommer til å skje er at Wikipedia ganske fort vil ha alle artiklene som SNL legger ut. Dynamikken i Wikipedia vil være større enn i SNL, tror Andersen.

Andersen har sammen med overstyrmann Ulf Larsen ved Bastø Fosen (ferjen mellom Moss og Horten journ.anm.) i dag et debattinnlegg på trykk i Aftenposten, der de spør hvorfor pengene går til SNKL.

- Det er Wikipedia som er fremtiden, skriver artikkelforfatterne.

De peker blant annet på at nettutgaven til SNL ikke er gratis, fordi dens inntekter skal komme gjennom reklame. Og at de statlige læremidlene dermed gir et privat foretak en ny annonsekanal inn mot norske skolebarn.

- Når ny teknologi sniker seg innpå etablerte firmaer, blir Gandhis ord sanne: «Først ignorerer de deg, så ler de av deg, så slåss de med deg. Og så vinner du.» SNLs utspill plasserer dem i nest siste ledd i Gandhi-kjeden, skriver Andersen og Larsen.

Videre peker de på at Wikipedia-artiklene ofte er lengre og mer innholdsrike enn de man finner i tradisjonelle leksikon. Artikkelen om polfareren Fridtjof Nansen finner for eksempel på 44 ulike spåk, noe som er glimrende for flerspråklige elever - kommer SNL til å ha dette? spør de.

Andersen og Larsen mener konkurranse er flott, men mener det offentlige bør likebehandle Wikipedia og SNL. Dersom SNL får tilgang til Nasjonalmibiliotekets ressurser og millionoverføringer, så bør Wikipedia få tilsvarende støtte, konkluderer de.

Pengene kan blant annet gå til kurs for innføring i hvordan man publiserer artikler på Wikipedia, foreslår Andersen til digi.no.

- For de som ikke er teknologisk flinke kan det være vanskelig å sende inn bidrag til Wikipedia. Derfor skulle jeg ønske at disse midlene kunne gått til innføringskurs, slik at brukere kan lære hvordan dette fungerer.