Fredag vedtok Regjeringen den forskriften til den nye offentlighetsloven.

Til IKT-Norges store skuffelse, åpner den ikke for å frigi kart- og eiendomsdata.

– Norge går glipp av milliardverdier i innovasjon og nyskapning fordi staten tviholder på sine gamle tradisjoner på dette området, sier Hallstein Bjercke, direktør for myndighetskontakt i IKT-Norge.

Han og IKT-Norge påpeker at Geodata benyttes som grunnlag for mange nye applikasjoner og tjenester, og at norske bedrifter hemmes av at denne informasjonen ikke er fritt tilgjengelig.

EU på sin side, har pålagt sine medlemsland å gjøre denne typen data tilgjengelig, og de har anslått at forretningspotensialet for Norge ligger på cirka 5 milliarder kroner.

At kartdata er viktig levnes det ingen tvil om. 36 prosent av alle offentlige data er kart- og eiendomsdata, ifølge IKT-Norge.

Problemet i Norge, er at selv om det er staten som finansierer utarbeidelsen av kartdataene med skattebetalernes penger, så krever Statens Kartverk penger av de som ønsker å bruke informasjonen. Det kan fort bli for dyrt når gründere eller etablerte IT-selskaper forsøker å skape nye tjenester som vil bruke litt tid før de oppnår profitabilitet.

I forskriften til ny offentlighetslov som ble vedtatt i Statsråd fredag heter det at

”det fortsatt kan kreves betaling for kart- og eiendomsdata tilsvarende kostnadene ved innsamling, produksjon, reproduksjon og tilgjengeliggjøring av data. I tilegg kan det påregnes en rimelig avkastning av investering”.

- Dette er data vi alle har betalt for via skatteseddelen og disse dataene tilhører derfor samfunnet. Det er grovt urimelig at en offentlig etat derfor skal lage forretningsmodeller der formålet er å tjene penger på offentliggjøringen av disse dataene, sier Bjercke.

Han er opprørt over at Regjeringen i denne saken tar større hensynet til en etats inntektsgrunnlag enn samfunnets muligheter til å bygge kunnskapsarbeidsplasser.

Flere mener også at de små inntektene som Statens Kartverk klarer å generere, uansett er lite i forhold til hva som vil genereres av skatteinntekter dersom bedriftene får fri tilgang til å utvikle nye tjenester med utgangspunkt i kartdataene.

Dette er en av de viktige premissene som gjør Google og andre amerikanske IT-giganter i stand til å levere nye innovative dataløsninger som for eksempel Google Maps og Microsofts Live Maps.

En norsk bedrift som er avhengig av kartdata, er Geodata. De er i harnisk over at Justisdepartementet, med statsråd Knut Storberget i spissen har overstyrt Heidi Grande Røys og Fornyingsdepartementet i denne saken.

- Vi er svært skuffet over forskriften til ny offentlighetslov, og det vi opplever som ren forskjellsbehandling av geodata og eiendomsinformasjon. Dette er nettopp indrefileten av offentlige data, som ifølge EUs PIRA-rapport er det datagrunnlaget som har størst potensiale for verdiskapning i samfunnet, sier Hege Skryset, administrerende direktør i Geodata i en pressemelding.

Hun er skuffet over at Stoltenberg-regjeringen utpeker kartdata som en melkeku, istedenfor å se på det som en investering i fremtiden.

- Regjeringen vil ta dobbelt betalt for data som alt produseres av det offentlige for eget bruk. Eller kanskje mer presist – de ønsker at privat næringsliv skal ta regningen for produksjon av sentrale offentlige data som i dag underfinansieres over statsbudsjettet, sier Skyseth.

Her kan du selv lese forskriften til offentlighetloven i sin helhet.