digi.no har i en serie artikler sett nærmere på bruken av internett i politikken. Det begynte med en kommentar om at nettet vil avgjøre det norske valget i 2009, og etterpå har vi fulgt opp hva partiene tenker om dette.


I denne kronikken tar Nikki Schei fra Confetti for seg hvordan den politiske kommunikasjonen er endret av nettet. Her følger kronikken i sin helhet:

Politisk kommunikasjon på nett er blitt endret – er partiene klar over dette?

Den siste tiden har politikere og andre som har en mening om fenomenet nettverkssamfunn på Internett begynt å uttale seg om viktigheten av å være tilstede på nett.

Den som har fått mest omtale er statsminister Jens Stoltenberg og hans profil på Facebook. Selv er jeg en av hans ”venner”, og blir like forundret hver gang som det kommer en beskjed fra statsministerens kontor. Etter å ha vært temmelig produktiv en kort periode har man, dessverre, nesten sluttet å publisere ny informasjon og nyheter, uten fortsetter med tradisjonelle pressemeldinger på nett. At politikere ikke forstår nettsamfunnsmedia ordentlig er uten tvil, det som er enda mer overraskende er at de ikke har bedre kommunikasjonrådgivere som kan bistå. Det spiller ingen rolle om man er tilstede på Facebook, hvis man ikke har noe å si!

Som Åshild Mathisen skrev i Dagens Næringsliv den 3. september, ”statsministerens Facebook-side består av gamle taler som man like gjerne kan finne på regjeringen.no”. Men det skal tross alt sies, de siste ukene har de politiske partiene fått opp øynene for det som kalles sosial media, som eks Facebook, MSN, Flickr og YouTube, og alle uttaler
at nå skal det satses på nett, helt etter oppskriften fra Barack Obama, som i manges øyne er den ledende innen dette området.

Etter min mening finnes det overhode ingen strategisk tanke hos de politiske partiene i det som gjøres på nett. En av Høyres mest profilerte politikere, Torbjørn Røe Isaksen,
uttalte i Dagsavisen den 30. juli at ”det er viktig å ikke overdrive nettets betydning”. Røe Isaksen, Audun Lysbakken, nestleder i SV og AUFs leder Martin Henriksen sier i samme
artikkel ”det handler om at vi i Norge har sterke partiorganisasjoner” og ”bruken av Internett i politiske sammenheng er nytt”. Dette skal være forklaringen på at politisk
kommunikasjon på nett ikke har slått gjennom. At siden Hanne Bjerknes, leder av informasjonsavdelingen i Høyre, sier til digi.no den 1 oktober at partienes nettkampanjer
blir stadig viktigere, det viser at strategien ikke finnes, uten man vingler frem og tilbake.

Jeg tror at det finnes flere forklaringer enn det; den kanskje aller viktigste er at internett har begynt å bevege maktbalansen mellom det politiske systemet og de nye mediene.
Velgere har forandrets i grunnen, partidemokratien er ikke lenger stabil. Tilliten til politikken og partier er fortsatt synkende, deltakelsen synker dramatisk blant ungdom og velgernes kontakt med de politiske partiene er meget begrenset. Nesten alle nordmenn får sin kunnskap og sin informasjon om hva som skjer i samfunnet via mediene, som man anslagsvis bruker ca 7,5 time per dag på.

Derfor stilles det helt nye krav til å nå velgere og fremgang i valgene. De politiske partiene kan ikke lenger vinne valgene ved og kun overbevise de egne sympatisørene og de mest trofaste velgerne. Valgvinnerne blir de som klarer å overbevise de velgere, i overkant av 40 prosent, som beveger seg mellom partiene hvert valg.

Vår tid tilbyr i dag uante muligheter for de som virkelig vil vite hva som ligger bak de store rubrikkene, og som ønsker å få aktuelle temaer diskutert på en mer allsidig måte.

Takket være Internet har tilgangen til informasjon aldri vært større, den er kun et tastetrykk unna. Den positive utviklingen på nettet hvor mennesker deltar i forskjellige
nettverk og interaktive diskusjoner fungerer bedre og bedre, ikke minst blant unge, og dette til sammenligning med tradisjonell trykket media.

Dagens politiske kommunikasjon handler derfor om at de politiske partiene er nødt til å prøve nye veier for å treffe velgerne og få gjennomslag i de forskjellige mediene som
finnes, ikke minst på Internet. Dette blir og er en utfordring både for partier og de tradisjonelle mediene, da velgergruppene er blitt både mer individuelle og selvstendige
enn tidligere.

At da de politiske partiene så totalt overser nettet som kanal, er derfor både trist og overraskende. Når man ikke velger å kommunisere med ungdom i de media som ungdom bruker, hvordan kan man da være overrasket over at deltakelsen og involveringen i politikk minsker dramatisk i denne målgruppen?

Det som allikevel er et faktum: politikk handler mer enn noensinne om kommunikasjon, se til å bruke dette faktum riktig!

Nikki Schei jobber i dag som senior rådgiver i Confetti, med spesialfeltene politisk
kommunikasjon, nettverksamfunn og internett strategi. Han skriver en egen blogg om blant annet dette, dette, og har blant annet holdt et foredrag om politisk kommunikasjon for INMA.