Det frie nettleksikonet Wikipedia er verdens største, og en stadig viktigere kilde til kunnskap. Det er også en av de mest besøkte nettstedene på internett.

Tross suksessen, og deres uttalte mål om «å gi tilgang til all verdens kunnskap», så er det fortsatt mye innhold som aldri finner veien til Wikipedia. Hver dag publiseres hundretalls artikler innen forskning og akademia, og lite av dette blir allment tilgjengelig.

Ifølge readwriteweb forlanger nå det britiske forskningstidsskriftet RNA Biology at alle deres artikkelforfattere som bidrar med innhold i en journal om RNA-molekyler (ribonukleinsyre) også bidrar med Wikipedia-artikler med sammendrag av arbeidet.

Tidsskriftet Nature skriver at det er første gang et akademisk tidsskrift tvinger sine forfattere til å dele informasjon på denne måten.

Publiseringen i Wikipedia må ifølge readwriteweb gjennom den samme prosessen for ekstern fagvurdering (peer review) som den opprinnelige forskningsartikkelen. Etter artikkelen er lagt ut på Wikipedia er den imidlertid helt åpen for redigering, i likhet med alt annet innhold på nettleksikonet.

Det er mange eksempler på at innhold hentet fra Wikipedia ikke er tillatt brukt som kilde innen akademia. Grunnen til det er nettopp at nettleksikonet kan redigeres av hvem som helst.

Initiativet med krysspublisering mellom forskningstidsskrift og Wikipedia kan tolkes i retning av en tilnærming mellom akademiske miljøer og Wikipedia-modellen med fri deling av kunnskap.

Redaktøren av RNA Biology sier i et intervju med Nature at hun håper andre forskningstidsskrifter vil gjøre som dem og dele innhold med Wikipedia.