Oslo (NTB-Peter Tálos): Konserndirektør Kjell Aamot i Schibsted har tro på papiravisens framtid, til tross for vanskelige tider. Men framtidens lesere spår avisenes død.

Aamot møtte studentene på Handelshøyskolen BI i Oslo torsdag ettermiddag. Under gjennomgangen pekte han spesielt på risikoviljen som den faktor som hadde vært Schibsteds styrke under dot-com-kollapsen på begynnelsen av 2000-tallet. Han er derimot ikke like klar på om konsernet kan vise seg like offensivt i økonomikrisen som nå også har rammet mediebransjen med full tyngde.

Mindre å ta av
– Det er blitt litt vanskeligere å trykke på gassen samtidig som man passer på med bremsen. Etter at vi nå har kuttet en del allerede, er det rett og slett mindre å ta av for å satse på nye områder, forklarer Aamot overfor NTB.

Konsernlederen spår vesentlige endringer i strukturen rundt avisene. Han tror norske lesere på lengre sikt ikke vil være villige til å betale for papiravisene. Han tror på en overgang til gratisaviser, men ikke at papiravisene vil dø.

Denne oppfatningen deler ikke alle økonomistudentene som han foreleste for.

Tror ikke
– Jeg tror papiravisene vil dø helt ut, og at man i framtiden vil få nyhetene andre steder enn på papir. Bare se på dem som er 20 år i dag. Ingen av dem er interessert i nyheter på papir lenger, sier eiendomsmeglerstudent Sofia Lennartsson (22) til NTB.

Medstudent Line Fredheim er ikke like sikker. Selv om hun er to år yngre, leser hun Dagens Næringsliv og Aftenposten hver dag.

– Jeg tror som Aamot at folk vil slutte med å betale for aviser, men at gratisaviser vil være populært, sier Fredheim, som studerer økonomi og forretningsjuss.

Kjøper ord på Google
Onsdag ble det klart at eierne i Schibsted-konsernet vil motta 140 millioner kroner i utbytte. Samtidig er det varslet kutt i flere av selskapene. Aftenposten alene må spare ytterligere 250 millioner kroner etter at den første sparepakken på 500 millioner kroner ikke har vært nok.

Foran BI-studentene fortalte Aamot om Schibsteds utradisjonelle satsing forrige gang pilene i finansbransjen pekte nedover. Da tillot han som sjef å ofre rubrikkannonsene i Aftenposten til fordel for etableringen av nettstedet Finn.no. Eierne den gang lot ledelsen presentere underskudd i flere år, noe som i dag har resultert i en misunnelsesverdig posisjon på rubrikkmarkedet i Norge. Nå forsøker Schibsted å kopiere suksessen i andre land, blant annet i Frankrike med nettstedet leboncoin.fr.

– Da jeg sjekket i går kveld var det 4,6 millioner annonser inne, sa Aamot, som legger til at de anser Google for å være den store konkurrenten.

– Vi bruker pengene på å kjøpe søkeord på Google for å generere trafikk til våre steder, sier konsernsjefen.