På en pressekonferanse i dag forteller kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa og IT-minister Heidi Grande Røys at de har gått sammen i et spleiselag og vil gi 83 friske millioner kroner til fylkeskommunene for å nå målet om full bredbåndsdekning.

Tiltaket er ment både som en gulrot for å få folk til å bo ute i distriktene og som et ledd i sysselsettingen. IT-montører har vært spesielt utsatt for ledighet etter at finanskrisen slo inn.

I dag har 99,8 prosent av norske husholdninger tilgang til bredbånd eller mobilt bredbånd, men regjeringens målsetting er full dekning.

Det er fortsatt 4.000 husstander som ikke har bredbånd i Norge og det er mange som har bredbånd som ikke har god nok kapasitet og ligner mer på en ISDN-linje.

Mange av dem som i dag ikke har bredbånd vil befinne seg i svært grisgrendte strøk.

I morgen går anbudet ut om selve arbeidet med rapporten som skal kartlegge behov for kapasitet og hvor midlene skal fordeles.

Det vil bli satt ned en arbeidsgruppe som skal foreslå hvor tiltakene skal settes inn. Tre fylkeskommuner er unntatt midlene. Det er Oslo, Akershus og Vestfold.

- Vi utlyste 30 millioner i bredbåndspenger til disse tre fylkeskommunene i fjor sommer, men Oslo gadd ikke engang å svare, forteller Grande Røys.

Kun 22 millioner av disse er brukt opp og resten er overført til andre bredbåndsformål.

- Utbygging av bredbånd er en viktig del av distriktsløftet og vi satser på å stimulere til utbygging, særlig i områder der det ikke er kommersielt lønnsomt å bygge ut, sier kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa.

Siden 2006 har regjeringen bevilget 836 millioner kroner til bredbåndsdekning. Andre aktører har bidratt med det samme, slik at det til sammen er brukt 1,5 milliarder kroner i denne perioden. Til sommeren setter regjeringen ned en arbeidsgruppe som skal utrede nye mål for bredere bredbånd.

At 30 prosent faktisk ikke bruker bredbånd selv om de har tilgang, mener Metveit Kleppa må bli en privatsak.

En annen utfordring er at fere enn åtte av ti norske husstander kan i dag få bredbånd med en overføringskapasitet på minst 8 megabits per sekund. De fleste forbrukere velger imidlertid lavere fart enn dette.

Regjeringen har siden 2006 bevilget mer enn 850 millioner kroner til bredbåndsformål. Om vi legger til grunn at andre aktører har investert det samme, vil det si at det er investert rundt 1,5 milliarder kroner til bredbånd i denne regjeringsperioden.