Pass deg for hva du skriver på nettet.

Den 18 år gamle bloggeren Even var denne uken frustrert over platebransjen som legger hindringer i veien for lovlydige kunder.

«- Forbannet, nå! iTunes Music Pass for Dave Matthews Bands nye skive er bare tilgjengelig i USA. Typisk! Ikke klag over piratkopiering» skrev han på Twitter.

Artistansvarlig Terje Pedersen i Warner Norge fyrte raskt av et frekt og forsøksvis ironisk svar, der han ba Even stjele plata og skryte av prosessen på «drittungebloggen» sin etterpå.

Det angrer han på nå.

Ordvekslingen spredte seg nemlig i rekordfart, først på Twitter, senere via flere blogginnlegg.

Skikkelig vei i vellinga ble det imidlertid ikke før saken havnet på Digg, der hundrevis av brukere raskt stemte den frem til portalens forside.

Derfra gikk nyheten videre til amerikansk og norsk presse, og ble senere gjenstand for radioinnslag, foredrag under redaktørforeningens landsmøte osv.

Det hele fortonet seg som gedigen heksejakt der fornuft for lengst var byttet ut med følelser. Mange tenkte nok ”nå skal vi faen meg ta dem”, og la med det hele vekten av sine frustrasjoner med platebransjen på én enkelt mann.

Det var det ingen grunn til. De massive reaksjonene stod ikke i stil med det som bare var en flåsete uttalelse. For de som fulgte dramaet direkte ble kampanjen et eksempel på hvor skremmende effektiv flokkmentalitet kan være på internett.

Flere av de som ville ”ta” platebransjen hauset opp stemningen, ikke ulikt slik feige mobbere søker støtte og trygghet i flokken. Spre videre! Spre videre!

Kampanjens kraft skapte etter hvert så mye internasjonal trafikk at den ene bloggen ikke taklet presset. Raskt ba han da om hjelp til å flytte bloggen, slik at kampanjen kunne fortsette med uforminsket styrke.

I mellomtiden hadde Pedersen oppdaget hva som foregikk, og måtte sårt be om unnskyldning på bloggen til Even.

Han lærte nok leksa si. Alt du skriver på det offentlige internett kan og vil bli brukt mot deg. Og har du først driti deg ut kan du vente deg en heftig kanossagang.

Spørsmålet er hva Twitter-mobben har lært av denne saken. Pressen har tidligere fått erfare hva det å løpe i flokk kan få av dypt tragiske utfall.

Hvem tar ansvar hvis bloggsfæren eller fugleberget på Twitter jager noen utfor stupet?