Datatilsynet skal i morgen ta stilling til om advokatfirmaet Simonsen får fornyet konsesjon til å overvåke og lagre IP-adresser i fildelingsnettverk.

Simonsen fikk tildelt en midlertidig tillatelse i desember 2006, for å kunne samle bevis mot antatt piratvirksomhet på internett, og bruke disse i straffesaker eller private søksmål.

Tillatelsen er svært omdiskutert, og Datatilsynet innrømmer at slik overvåking er problematisk. Samtidig ønsker de å ta hensyn til piratjergernes argumenter.

- Som konsesjonshaver har Simonsen opptrådt veldig ryddig. Hvilken konklusjon vi kommer til å lande på i forhold til en eventuell fornyet konsesjon har jeg ikke grunnlag for å si noe om, sier Datatilsynets Ove Skåra til dagbladet.no.

Rettighetsorganisasjonen Elektronisk Forpost Norge (EFN) er helt uenig.

- De har ikke opptrådt ryddig, sier personvernorganisasjonens leder Thomas Gramstad i en pressemelding der han særlig peker på to episoder:

• I 2007 sendte advokatfirmaet ut krav til nettilbyderne om å få identiteten bak IP-adresser til flere nettleverandører.
  

- Ideen var å skremme fram tilståelser ved å sende brev til kunder. Vanlige nettbrukere har ingen måter for å finne ut om de allerede befinner seg i Simonsens register, eller hva som eventuelt er lagret der. For nettleverandørene å gå med på Simonsens krav ville ha vært i strid med taushetsbestemmelsene i Ekomloven. Advokatfirmaet krevde altså at nettleverandørene skulle bryte loven, hevder Gramstad.

• I Stavanger ble domsavsigelsen i «Max Manus»-saken hemmeligholdt på advokatfirmaet Simonsens forespørsel.

- Dette er i seg selv merkelig og mistenkelig, og i strid med rettsstatens og demokratiets prinsipper, fremholder EFN-lederen.

Nå frykter han at konsesjonen vil bli fornyet, og mener Datatilsynet i så fall undergraver seg selv.

- Konsesjonen ser ut til å bli fornyet nærmest automatisk hvert år. Den er i ferd med å gro fast som en permanent tillatelse til privatisert politivirksomhet, sier Gramstad.

- Dersom Datatilsynet fornyer Simonsen-konsesjonen undergraver de seg selv.

EFN-lederen mener konsekvensene i såfall vil være dårligere rettssikkerhet for norske borgere.

- Både ut fra personvern- og rettssikkerhetshensyn er det politiet som må etterforske lovbrudd. Dersom de mangler ressurser er ikke det noe argument. Slike mangler opptrer i en rekke sammenhenger. Da blir problemstillingen for politikerne å gå gjennom politiets ressursbehov og prioriteringer.