JavaScript som kjøres i en nettleser, har i liten grad tilgang til informasjon som tilbys av systemets maskinvare. Dette begrenser hva nettleserbaserte applikasjoner kan brukes til, sammenlignet med lokalt installerte verktøy. Men dette ser nå ut til å være i ferd med å endre seg.

Allerede er det flere nettlesere som støtter posisjonsbestemmelse, for eksempel basert på enhetens GPS-mottaker, mens WebGL-initiativet skal gi nettleseren mer direkte tilgang til å utnytte systemets grafikkprosessor. Det finnes også nettlesere som kan lese data fra akselerometeret til en mobiltelefon eller bærbar pc.

W3C har denne uken publisert et arbeidsutkast til det som kalles «The System Information API», som skal gi webapplikasjoner tilgang til informasjon om systemets maskinvare, men også til sensorer som kan beskrive miljøet rundt systemet. Utkastet er forfattet av Dzung Tran i Intel og Max Froumentin i Opera Software.

I arbeidsutkastet nevnes det flere eksempler på hvilken systeminformasjon som kan være nyttig for en webapplikasjon å ha tilgang til. Dette gjenværende batterikapasitet, detaljer om CPU-en, inkludert belastningen, temperaturer i systemet, nettverksinformasjon, informasjon lagringsenheter, skjerminnstillinger, informasjon om lydenheter, oversikt over installerte lyd- og videocodecer, samt oversikt over og detaljer om pekeenheter, tastatur, kamera og mikrofon.

I tillegg foreslår forfatterne at API-et skal kunne gjengi data fra eksterne sensorer som forteller om for eksempel temperatur, atmosfærisk trykk, avstand til andre objekter, samt støy- og lysforholdene omkring systemet.

Det går fram av arbeidsutkastet at API-et også i en del tilfeller også kan brukes til å sette verdier, for eksempel lysstyrken til skjermen eller orienteringen til skjermbildet. Men det vil også være slik at applikasjoner som benytter API-et må be brukeren om uttrykkelig tillatelse for å motta eller sette data på denne måten.