Det har snart gått fire år siden EU formelt vedtok det svært omstridte datalagringsdirektivet. Likevel er det flere medlemsland som ikke har implementert reglene i sine lovverk.

Landene er forpliktet til å innføre masselagring av opplysninger om innbyggernes mobil- og internettrafikk i minst seks måneder, maks to år.

Sverige er ett av fire EU-land som ennå ikke har foretatt seg noe, og EU-kommisjonen bestemte seg i fjor for å trekke landet for retten.

I går falt dommen. Sverige risikerer å måtte betale flere titalls millioner kroner i bøter, skriver ComputerSweden.

Boten blir på minst 28 millioner svenske kroner, men summen kan bli enda høyere, ifølge avisen.

Den norske protestorganisasjonen Stopp datalagringsdirektivet hevder at dommen mot Sverige kan få store konsekvenser.

- At Sverige trenerer innføringen kan få konsekvenser for hele direktivets fremtid, sier organisasjonens leder Lars-Henrik Paarup Michelsen i en pressemelding.

Nå mener de lagringsdirektivets fremtid er mer usikker enn noen gang, og tar svenskenes motvilje som en kilde til inspirasjon.

- Datalagringsdirektivet pålegger overvåking av hele befolkninger, og det er grunnen til at direktivet møter motstand i hele Europa. Svenskenes prinsipielle motstand mot direktivet inspirerer til ytterligere motstand også i Norge, sier Paarup Michelsen.

Direktivet er et følsomt politisk tema i Sverige. En utredning av den forrige, sosialdemokratiske regjeringen konkluderte med at trafikkdata skulle oppbevares i ett år. Dagens borgerlige regjering har konsekvent vært mot hele direktivet, i likhet med en ikke ubetydelig opposisjon hos sosialdemokratene.

EU-kommisjonen har tidligere vist at de ikke er redde for å utstede saftige bøter til medlemsland som ikke innretter seg.

Ifølge Svenska Dagbladet ble Tyskland nylig truet med å betale dagsbøter på 264.000 euro for en miljøovertredelse.

Den norske regjeringen er splittet i synet på en innføring av EUs lagringsregler. SV og Sp er motstandere, mens Arbeiderpartiet er for. I januar la de tre regjeringspartiene sammen frem et utkast til en høring og ytret ønske om en bred debatt med innspill om konsekvensene.