14. januar 2002 ble verden sjokkert over byråbilder av USAs president George W. Bush med sprukken leppe og såret venstre kinn. Bush prøvde å spøke det bort, men pågående journalister fikk fram sannheten. Han hadde glemt mamma Barbaras råd om å tygge før han svelget, og en salt kringle - også kjent som "pretzel" (USA), bretzel (Frankrike, der det er en kjent spesialitet fra Alsace) og brätzeli (tysk) - satt seg dønn fast i halsen. Presidenten besvimte, og hodet traff, i fallende rekkefølge, et bord og et gulv.

Amerikanere som døde på strendene i Normandie i juni 1944 oppfatter jevnt over Frankrikes motstand mot overfallet på Irak som en personlig fornærmelse, og har utløst en folkebevegelse der kulinariske lekkerbiskener som "French fries" og "French toast" er omdøpt til henholdsvis "Freedom fries" og "Freedom toast".

Dette har inspirert initiativrike franske borgere til et minnerikt mottiltak i form av BretzelforBush.com. Nettstedet lar deg bestille en salt kringle og få sendt den som pakkepost over Atlanterhavet, med levering direkte til Det hvite hus. Prisen er sju euro. En euro går til lidende barn, resten går til innkjøp, emballasje og frakt av en ekte Alsace-bretzel.

I tråd med hevngjerrighetens logikk, har en gruppe tilsvarende illsinte amerikanere lansert et antimottiltak, i form av kampanjen Give the Statue of Liberty back to the French!. Et slikt påfunn biter selvfølgelig ikke på franskmenn, som har ironisk innsikt nok til å forstå hva det egentlig innebærer at amerikanere føler de ikke lenger har behov for sin Frihetsgudinne. De er vel i ferd med å pønske ut et brorskapssymbol, slik at amerikanerne, når Irak-krigen en gang tar slutt, kan begynne sin omskolering med noe som ikke er altfor vanskelig.

Men alle amerikanerne er ikke like. Det gjenspeiles i den andre grunnen til at det franske nettstedet heter Bretzel.com og ikke Pretzel.com: Dette domenet er allerede registrert av den amerikanske antikrigsgruppen EmptyWarhead.com, som blant annet selger t-skjorter og plakater med budskap som "No war in Iraq", "No blood 4 oil", "War is not the answer", "He's not my president" og så videre.

P.S.
Ironi-fri sone (for Nettavisen-ansatte):
Denne artikkelen krever en viss leseferdighet, da den fra journalistens side er basert på en grunnleggende holdning om at en ikke skal overvurdere lesernes kunnskap, samtidig som en ikke skal undervurdere lesernes intelligens. digi.no beklager at vi behandlet Nettavisens ansatte som vanlige lesere.
D.S.