Fiks ferdige kamprop

Fiks ferdige kamprop

KOMMENTAR: Ny rapport gir håp om heftig IT-valgkamp.


Det er valg til høsten. Et av temaene digi.no ønsker debatt om er IT. Vi tror at fraværet av IT i det offentlige ordskifte har bidratt til at Norge henger etter. Politikerne har ikke brydd seg fordi det ikke har gitt politisk gevinst å sysle med IT.

I går kom rapporten fra regjeringens Digit-utvalg, «Hindre for digital verdiskapning». Den gir politikere fra alle partiet ballast nok til å sjøsette gode og viktige IT-debatter.

En tidligere politiker betrodde følgende til meg en sen aften for mange år siden: «Du forstår det, Sigvald, IT er et dumt prosjekt for en politiker. Dersom du går inn for å satse på IT vil alle tenke: Så fint med ny teknologi! Men da har du to utfallsrom. Enten går det bra. Da tenker folk at det bare skulle mangle. Ellers går det til helsike. Da er det du som er dum, fordi du skulle visst bedre. Du har ingen ting å tjene – alt å tape.»
Det ble ikke sagt akkurat slik (som sagt det er mange år siden) men det er illustrerende for hvordan IT har blitt behandlet.

Digitaliseringen er kommet for å bli. Det har endret samfunnet vår – selv om man vil eller ikke.
Først etter de tragiske hendelsene 22. juli 2011 ble det satt fokus på hvor elendig det sto til med IT-verktøyene i politiet. I budsjettet for 2013 kom de første pengene.

Skal man få en IT-debatt er det en fordel at det er klare konfliktlinjer. Dem er det mange av i Digit-utvalgets rapport. Jeg har tenkt å bringe frem noen få – og presentere de med fiks ferdige og tabloide valgkamputspill som partiene kan bruke.

«Alle skal på nett!» eller «Fiber er ingen menneskerett»
For å bruke digitale tjenester må infrastrukturen være klar. Det betyr alt fra tilgang til bredbånd (både mobil og fast). I dag er det lite politisk oppmerksomhet rundt dette og ambisjonene er følgelig lave. Et enkelt forslag til valgkamp-flesk er å «love» langt høyere hastighet enn hva som er tilgjengelig mange steder i dag.

«Vi skal vite hvem du er!» eller «Nettkonto er ikke statens oppgave»
Men elektronisk identifisering er også en del av infrastrukturen som må på plass for å få uttelling av digitaliseringen - særlig i offentlig sektor. Det er en fordel at BankID har bitt tatt i bruk – men like naturlig som at staten forsyner sine innbyggere med et pass bør de også sørge for at vi har en velfungerende og sikker eID? Eller er dette en oppgave staten bør ha? Kjør diskusjon.

«Nei til overvåking!» eller «De som har noe å skjule...»
Digitaliseringen åpner helt nye trussel-flater som samfunnet må forholde seg til. Digit-utvalget er bekymret for kompetansen vår, med rette. Hver og en av oss har lite kunnskap om hvordan digitale tjenester kan utnyttes til å skade oss. Systemene og lovverket som er bygget rundt dette har ei heller tatt dette fullt innover seg. Hvordan skal dette innrettes? Hvordan skal vi som samfunn beskytte oss mot truslene uten at det skaper et samfunn vi ikke vil ha?

Her kan vi også diskutere Datalagringsdirektivet, og på et høyere nivå: Hvordan skal vi forholde oss til de enorme datamengdene som finnes om oss «der ute»? Dette blir knapt debattert i Norge. Høydepunktet var det nevnte DLD, som dessverre ble gjenstand for uverdig politisk hestehandel og har endt opp som en skandale.

«Steng av sugerørene» eller «Redd forlagene og norsk språk»
Hvorfor i alle dager skal staten dra inn 25 prosent moms på en digital avis som du kjøper over nettet, mens du slipper dersom du kjøper akkurat det samme på papir? Det er ingen god grunn til det – annet enn at staten vil gjøre alt i verden for å beskytte sine inntekter. At innhold – avhengig om det distribueres på papir eller gjennom en kabel – behandles forskjellig er noe vi må diskutere. Digit-utvalget anbefaler å likestille digitalt og analogt innhold. Det er vi enig i, men det er sterke motkrefter som vil beholde sine rettigheter og fordeler. Forfatter- og komponistforeningene er gode eksempler… Med andre ord: Her er det grunnlag for debatt!

«Opphavsrett er undertrykking» eller «Beskytt åndsverket mot Google»
Det mest interessante kapittelet i NOU-en er også det mest gjennomgripende: Immaterielle rettigheter. Utvalget går inn for en bred reform av hele systemet som i dag sørger for rettigheter til verk og innhold. Stikkord for en slik debatt er vernetid. Hvor lenge skal et verk være omfattet av opphavsretten? Skal denne tiden løpe fra at opphavsmann- eller kvinne går i graven eller fra verket er publisert?

I dag er dette regulert gjennom overnasjonale avtaler, FN, EU og WTO. Med andre ord ikke lett å endre uansett hva en debatt i Stortinget skulle føre til. Hvordan de immaterielle rettighetene skal innrettes i en digital tidsalder er en debatt vi må ta – og som uansett vil tvinge seg frem internasjonalt. Da er det greit at vi er forberedt og heller er aktive her i lille Norge. Men hvordan vil vi ha det? Det må vi diskutere.

Som du sikkert forstår vil jeg på det sterkeste anbefale alle som er et snev interessert i IT-politikk å lese NOU 2012:02. Skal du først lese en norsk offentlig utredning så er den ikke så ille med sine 120 sider. Men de som trenger å lære den er nok de som trenger å få dette inn med teskje: politikere fra alle partier.

Digitaliseringen er kommet for å bli. Det har endret samfunnet vår – selv om man vil eller ikke.


Sigvald Sveinbjørnsson er redaktør i digi.no.

    Les også:

Les mer om: kommentarer, it-politikk, FN

Diskutér denne artikkelen