Forsyningskjeden til Big Data viser at nettgiganter som Amazon, Facebook og Google står best plassert til å utvikle en analysemotor i verdensklasse. Se spådom 2, Big Data. (Bilde: CM Research)

10 spådommer om IT, medier og tele

Cyrus Mewawalla om Apple-kloner, «Big Data», mobil betaling og mye mer.

Aldri har teknologi betydd mer for fornyelse enn nå. Internett lar oss finne opp på nytt alle sider ved livet. Teknologibedrifter vil fortsette å tjene på dette enkle faktumet. Her er ti spådommer for 2013, innen IT, medier og tele.

1. Flere vil «klone Apple»
Flere teknologiselskaper vil kopiere forretningsmodellen til Apple, og integrere maskinvare, programvare og innhold under samme tak.

Forretningsmodellen til Apple går ut på å låse kunder inn i et blankpolert økosystem gjennom iOS-plattformen. Konkurrentene vil forsøke å klone denne modellen. I 2012 gjennomførte fire av de største teknologiselskapene for å skaffe seg utestående deler av puslespillet maskinvare-programvare-innhold:

  • Google kjøpte Motorola Mobility
  • Microsoft begynte å framstille sine egne nettbrett
  • Amazon og Facebook utvidet sine egne app store og lot det ryktes at de også kan tenke seg hver sin smartmobil.
Cyrus Mewawalla driver CM Research og leverer jevnlig kommentarer og analyser til digi.no.
Cyrus Mewawalla driver CM Research og leverer jevnlig kommentarer og analyser til digi.no.

I 2013 vil flere store teknologi- og medieselskaper klone økosystemet til Apple. Det meste av det vi gjør på nett vil kretse rundt store internettplattformer, satt sammen etter Apples integrerte modell. Innovative oppstartbedrifter vil kjøpes opp. Middelveisfarere vil skvises.

2. Big Data
Flere nye store analytiske motorer for Big Data vil slippes i 2013.

Investorer kommer snart til å kaste seg over Big Data. Problemet er at det er svært få rene Big Data-selskaper å investere i. Big Data omfatter musikk, video, e-post, tvitringer, Facebook-innlegg, kredittkorttransaksjoner, stedsdata og informasjonskapslene som utgjør våre digitale fotspor. Big Data består av ustrukturert data som det er vanskelig og kostbart å analysere i sanntid, på grunn av høyt volum, stor fart og stor variasjon. Disse «3V-egenskapene» («volume, velocity, variety») gjør det vrient å håndtere Big Data i relasjonsdatabaser. For å få et perspektiv over den første 3V-egenskapen, kan man tenke over hvordan verden skapte mer data i løpet av to dager i 2011, enn «fra tidenes morgen til 2003», som det heter i en e-bok av Rick Smolan og Jennifer Erwitt.

Å knekke Big Data er som å knekke Enigma-koden i annen verdenskrig: Det gir deg et formidabelt forsprang til fienden. Av verdens tjue største selskaper innen IT, medier og tele, tror vi at minst 16 investerer tungt i å utvikle mektige analysemotorer for Big Data. Disse vil kunne gjøre zettabyte med rotet informasjon om til innsiktsfull beslutningsstøtte for alle tenkelige bransjer, fra biler til reklame til helse til detaljhandel til offentlige tjenester.

Det er nettselskaper som Amazon, Google og Facebook som har de beste forutsetningene for å lykkes med å utvikle en analysemotor for Big Data i verdensklasse. Som man kan lese av skjemaet øverst i denne artikkelen, kontrollerer disse selskapene både hvor Big Data kommer fra, og hvor de skal. Alle bruker allerede Big Data-motorer til å analysere data internt. I 2013 er det sannsynlig at noen av dem vil slippe sine verktøy på markedet, og skaffe nye inntekter til sine aksjonærer.

3. Mobil betaling
Nettskybaserte plattformer vil danke ut NFC-baserte plattformer.

Det er sannsynlig at flere plattformer for mobil betaling vil lanseres i 2013. Så vil takten dabbe av, kanskje ned mot bare et par i 2015. Innen mobil betaling er det to leirer som konkurrerer. Den ene er knyttet til maskinvarestandarden NFC («near field communication»). Den andre bygger på programvare i nettskyen. Kategoriene har hver sin vekstprofil og hver sin risikoprofil for investorer.

Google Wallet bruker NFC: Du laster ned en app og oppretter en konto med navn, passord og kredittkortnummer. Når du skal betale sveiper du mobilen over butikkens NFC-terminal. Betalingsdata overføres direkte fra NFC-terminalen til banken.
Google Wallet bruker NFC: Du laster ned en app og oppretter en konto med navn, passord og kredittkortnummer. Når du skal betale sveiper du mobilen over butikkens NFC-terminal. Betalingsdata overføres direkte fra NFC-terminalen til banken.

En NFC-betaling går ut på å plassere en mobiltelefon med NFC i nærheten av en leser knyttet til et kasseapparat. Kundens betalingsdata lagres i mobiltelefonens digitale lommebok. Transaksjonen går som regel svært raskt fordi NFC-leseren overfører den direkte til bankens system.

Nettskybasert mobil betaling krever at brukeren laster ned en applikasjon. Kundens betalingsdata lagres på en server i nettskyen. Transaksjonen kan gå sakte, fordi tillatelsen til å gjennomføre betalingen overføres over mobilnettet. Der nettet er overbelastet eller dekningen er svak kan nettskyordningen være både langsom og upålitelig.

Betaling gjennom nettskyen innebærer at man installerer en app og oppretter en konto med navn, passord og kredittkortnummer. Appen sanser hvor du befinner deg, og foreslår butikker i nærområde som godtar appen som betalingsformidler. Her velges Baker's Dozen. Kassebetjeningen sjekker at navn og bilde stemmer, og godtar betalingen.
Betaling gjennom nettskyen innebærer at man installerer en app og oppretter en konto med navn, passord og kredittkortnummer. Appen sanser hvor du befinner deg, og foreslår butikker i nærområde som godtar appen som betalingsformidler. Her velges Baker's Dozen. Kassebetjeningen sjekker at navn og bilde stemmer, og godtar betalingen.

Sannsynligvis vil nettskybasert betaling få et overtak i 2013. Løsningene er enklere, raskere og rimeligere å legge ut. At de samtidig er langt mindre pålitelige enn NFC eller andre betalingsformer vil ikke hindre dem fra å slå gjennom. Slik er det i teknologiens verden.

4. Krig over kart
Kart vil bli en ny slagmark i krigen om herredømme over det mobile internett.

I 2007 skjønte de ledende teknologiselskapene at de måtte skaffe seg et operativsystem for smartmobiler for å kunne hevde seg på det mobile internettet. Appbutikker kom i 2008. I 2009 erkjente mange at de måtte styre sin egen søkefunksjon. I 2010 ble også sosiale nettverk og plattformer for mobilannonsering uomgjengelige. Men den virkelig store pokalen er mobil handel. Kampen om mobilt overherredømme vil i 2013 følgelig føres på to fronter: mobil betaling og kart.

Enhver som vil hevde seg på det mobile internett må få aksept for sine kart.
Enhver som vil hevde seg på det mobile internett må få aksept for sine kart. Bilde: CultofMac.com

Hvor brukeren befinner seg er nøkkelen til mobil handel, mobil annonsering og sosiale tjenester. Hvor en person er og hvor vedkommende er på vei er noe mange vil betale for å få vite.

Derfor var Apple så tent på å få sin kartapplikasjon ut på markedet, selv om den ikke virket helt etter hensikten. Det normale når en Apple-applikasjon rammes av en alvorlig feil, er at den straks trekkes tilbake, fikses og så slippes på nytt.

Det ble ikke gjort med kartapplikasjonen. Apple-ledelsen avgjorde at tiden var i ferd med å løpe fra dem i kartkrigen. Derfor var det bedre å slippe en dårlig versjon tidlig og så rette den etter hvert, enn å la et av mobilverdenens viktigste tog fare forbi.

5. Internett tv
Apple og Google vil revolusjonere markedet for nett-tv med nye tilbud.

Nyheter, blader, radio og andre tradisjonelle medier har opplevd hvordan teknologiselskaper spiser seg inn på deres enemerker ved å tilby digitale alternativ. Hittil har tv greid å stå i mot. Fjernsynet står fortsatt for 36 prosent av den globale reklamen, den samme andelen som for ti år siden.

Men det er bare et spørsmål om tid før tv-bransjen med sine 200 milliarder dollar i reklameinntekter – det dobbelte av nettbransjen – gjennomgår en digital omdanning.

Hittil har de lyseste hodene til verdens største internett-enere ikke helt fått tak i hvordan det skal gjøres. Mange observatører hevder at nett-tv allerede er her, men betegnelsen «smart tv» er misvisende. De er bare en boks med to ulike og atskilte funksjoner: tradisjonell kringkastet tv og nettilgang, uten noen form for integrasjon.

I 2013 kan dette forandres helt. Tv-tittere vil rutinemessig ty til doble skjermer: De vil samspille med tv-en over smartmobilen, diskutere direktesendt tv på sosiale medier, eller bruke smartmobilen som fjernkontroll.

Eierskap til et operativsystem vil bli kritisk for de som skal framstille nett-tv. Apple og Google har et solid forsprang. Med sin Xbox i millioner av hjem ligger Microsoft på en godt distansert bronse.

6. 3D-printing
DAK-verktøy (datamaskinassistert konstruksjon) blir den neste sektoren som slutter seg til 3D-printbølgen.

3D-printing kan komme til å revolusjonere industriproduksjon. En 3D-printer skaper en gjenstand ved å deponere suksessive lag av materie i en programmert disposisjon. Prosessen kalles «additiv» i motsetning til dagens maskineri som freser bort eller på annet vis fjerner materie i en «subtraktiv» prosess.

I dag kan 3D-printere brukes til å framstille komplekse former og strukturer som ikke er mulig å skape gjennom tradisjonelle metoder. Da håndterer et bredt utvalg materialer, som stål, gull, aluminium, papir, voks og polymerer (plast).

I 2011 ble det solgt 6 494 industrielle 3D-printere i et 1,7 milliarder dollar stort marked som ifølge Wohlers Associates vokser med 30 prosent i året. 3D-printere brukes i hovedsak for å framstille prototyper. Snart vil de også kunne brukes i masseproduksjon.

7. HTML5
HTML5 vil erstatte systemspesifikke applikasjoner.

Applikasjoner som distribueres gjennom Apples appbutikk er spesifikke til iOS. De tilbyr en bedre opplevelse enn webapplikasjoner: De har større funksjonalitet for de har tilgang til alle funksjoner i en iPad eller en iPhone, for eksempel kameraet. De kjører ofte raskere og bedre enn webapplikasjoner, og er lettere å tilrettelegge med tanke på kjøp innen selve appen.

I fjerde kvartal nådde Apple 40 milliarder nedlastinger, kumulert.
I fjerde kvartal nådde Apple 40 milliarder nedlastinger, kumulert. Bilde: CM Research

Systemspesifikke applikasjoner har visse ulemper. For utviklere kan det medføre store omkostninger å utvikle og vedlikeholde applikasjoner til mange plattformer, for eksempel iOS, Android, Blackberry og Windows. Andre ulemper er at brukere avskjæres fra å dele innhold med resten av verdensveven og at innholdsleverandører må overlate opptil 30 prosent av inntektene som appen genererer, til Apple eller Google.

HTML5-teknologi lar utviklere bygge webapplikasjoner som kjører på ethvert intelligent apparat med en standard nettleser. Teknologien er fortsatt klossete, og brukeropplevelsen er ofte mangelfull. Framskritt kan hindres fordi HTML5 er blant de globale standardene som utvikles gjennom en komite. På den andre siden har HTML5 alle kjennetegn til en disruptiv teknologi. Brukerne oppnår vesentlig reduserte kostnader mot å avstå noe på kvalitet. Dette er kjent fra andre områder, for eksempel MP3-teknologi som gjorde CD-er avleggs, og tale over IP som erstattet gammeldags fasttelefoni.

I 2013 ligger HTML5 an til vesentlige forbedringer. Internett er kjent for å bryte ned skiller. HTML5 vil utgjøre ammunisjon for å rive veggene rundt appbutikkene til Apple og Google, og erstatte deres lukkede økosystemer med en åpen, global standard.

8. Internettregulering
Det vil åpne seg et geopolitisk skille mellom vekstmarkeder og USA.

Nettet kan bli mer regulert i løpet av 2013. Dette betyr ulike ting i ulike land. I vesten dreier det seg om personvern og nettnøytralitet. I mange vekstmarkeder dreier det seg om sensur.

Det er et problem at det ikke finnes noe internasjonalt forum der det engang er tillatt å diskutere hvordan internettet bør reguleres. I forrige måned diskuterte ITU – FNs teleavdeling – hvorvidt de skulle utvide sin rekkevidde til også å gjelde internett. Kina, Russland og andre vekstmarkeder støttet ITU-regulering av nettet. USA, Storbritannia og Canada var sterkt i mot.

Samtidig vokser spenningen mellom teleoperatører og nettselskaper rundt hvem som skal betale for den stadige større dataflommen i telenettverkene. Myndighetene nøler med å blande seg inn for de ønsker «nøytrale nett». Men reglene for «nettnøytralitet» – som har gjort det mulig for store nettselskaper og vokse seg fete ved å overlate driftskostnader til teleoperatørene – kan fort vise seg umulig å praktisere.

Hvis mobil datatrafikk fortsetter å dobles hvert år mens operatørinntektene fortsetter å stå på stedet hvil fordi forbrukere nekter å betale mer, så vil investeringsnivået forbli utilstrekkelig og gjøre mobil båndbredde til mangelvare. Det er ingen tjent med, verken forbrukere, nettselskaper eller teleoperatører. Med sviktende investeringsnivå innen bredbånd risikerer regulerende myndigheter – som har som primæroppgave å sørge for at høyhastighets nett rulles ut så fort som mulig – å framstå som inkompetente.

9. Kyberangrep
Et globalt selskap vil lammes av et kyberangrep, med ringvirkninger for aksjekursene gjennom hele teknologisektoren.

Forholdene er ideelle for en kyberangriper å sabotere kritisk infrastruktur eller en storbedrift. Smartmobiler er overalt og få har antivirus. Trend med bruk av personlig utstyr på jobb gjør det vanskelig for IT-sjefer å styre enheter med tilgang til interne nettverk. IT-budsjetter kuttes i takt med overgang til nettskyen: Det skjerper risikoen for å rammes av utenforliggende trusler. Få toppsjefer virker å være bevisst den faktiske risikoen som kyberrom utgjør mot deres forretning.

Problemet skjerpes av mangel på åpenhet rundt kyberangrep, som får alle til å føle seg sikrere enn de i praksis er. Verdens ledende finansmyndigheter krever ikke at aktører opplyser om kyberangrep, selv om det amerikanske finanstilsynet SEC er i ferd med å revurdere sitt regelverk.

I 2013 venter vi å oppleve et angrep i stor skala mot en storbedrift, enn appbutikk eller et sosialt nettverk. Angrepet vil kunne utløses av et sosialt nettverk, en appbutikk, en brikke eller et stykke teleutstyr med godt skjult ondsinnet kode.

10. Integrasjon av 4G og WLAN
Teleoperatører vil integrere WLAN og 4G mobil for å redusere kostnader.

I 2012 økte datatrafikken gjennom verdens mobile nett med over 110 prosent. For å holde trafikken i gang, må mobiloperatører investere tungt i 4G-nett. Men i 2012 var omsetningen til teleoperatørene flat i Vest-Europa, Japan og USA. Selv i Asia utenom Japan var veksten bare 2 prosent. Med mindre inntektsmodellene endres, vil operatørene gå nye veier for å kutte kostnader.

Den mobile datatrafikken vokser eksponentielt.
Den mobile datatrafikken vokser eksponentielt. Bilde: Cisco, CM Research
Teleoperatørene opplever flat omsetning, selv om mobiltrafikken de håndterer dobles hvert år.
Teleoperatørene opplever flat omsetning, selv om mobiltrafikken de håndterer dobles hvert år. Bilde: Cisco, CM Research

Ny teknologi gjør det mulig med sømløs overgang mellom 3G, 4G og WLAN (WiFi). Det gir operatørene en mulighet til raskt å avlaste dyre 4G-nett for tunge brukere, og dumpe disse over på billigere trådløse lokalnett. Samtidig vil gigabit WiFi (også kjent som 802.11ac eller 5G) kunne øke WLAN-kapasiteten til over en gigabit per sekund.

Du kan lese mer om disse spådommene på ved å følge presentasjonen som Mewawalla holdt på TMT Trends.

Til toppen