Maskinen kjører på en 400 MHz prosessor, den har 512 megabyte minne og isteden for harddisk har den et flash-basert lagringskort på 500 megabyte. Skjermen er liten, men den har en detaljgrad på 200 DPI (dots per inch), noe som skal være omtrent dobbelt så stor tetthet som på vanlige bærbare maskiner i dag.
Tastaturet er i plast og den kommer med tre touch-pads.
Eksterne tilkoblinger begrenser seg til 3 USB-porter, inngang for mikrofon og for hodetelefoner, samt strøm.
For kommunikasjon benytter den seg av trådløst WLAN og maskinen skal også kunne fungere som en basestasjon.
- Dette er en minimalistisk tilnærming. Maskinvaren virker gjennomtenkt. Jeg liker å sammenligne det med 2CV-bilen. Det er et enkelt design som vil vare lenge, sier Wium Lie.
Øverst på hver side av skjermen er det to antenner som vippes opp. Under de er det inngangsporter for eksterne tilkoblinger.
- Antennene fungerer også som en låsing av maskinen, forklarer Wium Lie.
_logo.svg.png){kind=logo}
Når de brettes ned, kan ikke skjermen åpnes. Dermed risikerer man ikke at den spretter ut når man går rundt og bærer maskinen i håndtaket.
Akkurat som med mange nye og moderne bærbare PCer, kommer denne maskinen med et innebygget webkamera. Istedenfor å sette det på toppen har de valgt å plassere det på høyre side.
På hver sin side av skjermen er styringsknapper som minner endel om knappene man finner på en håndkontroll til Playstation. Det fulgte ikke med noe program som vi kunne teste de ut på, utover å bruke de til å skrolle skjermbildet opp og ned..
De gir et inntrykk av at dette er et leketøy, men det er nok et bevist valg. Meningen er jo at ungene skal like å bli kjent med maskinen. Sannsynligvis vil det bli laget noen spill til maskinen også, selv om de neppe kan måle seg med Playstation 3, på grunn av maskinens minimalistiske maskinvarespesifikasjoner.
Forran tastaturet er det tre touch-pads. Den midterste fungerer slik vi er kjent med fra vanlige bærbare maskiner som selges i butikkene i dag. Hva de andre skal brukes til er ikke helt klart per i dag.
Skjermen kan vris rundt på samme måte som på en Windows-basert Tablet PC. Det går ikke an å bruke mus eller penn mens man er i tablet-modus, men man kan bruke Playstation-lignende knapper på siden av skjermen til å manøvrere rundt.
På denne prototypen er det ennå ikke mulig å trykke på noe i nettleseren når man bruker maskinen som en tablet. Bruken begrenser seg foreløpig til å lese tekst, men vi ser ikke bort fra at prosjektet kanskje gjør noe med muligheten til å også bruke nettleseren i dette moduset innen maskinen er ferdigstilt.
- Dette er en ting vi eventuelt kan gjøre av tilpassninger i en spesialtilpasset versjon av Opera, sier Wium Lie, til digi.no.
På dette tastaturet nytter det ikke for voksne mennesker å skrive med touch-metoden. Her må man frem med pekefingrene og skrive på samme måte som på gamle skrivemaskiner.
De som husker den gode gamle ZX Spectrum, som kom i 1982 og som var populær før og samtidig med Commodore 64, vil gjenoppleve den samme følelsen når de skriver på gummitastene.
Det tar sin tid å starte opp maskinen.
- Bootsekvensen er ganske treg per i dag. Det tar ett til to minutter, sier Wium Lie.
Det får vi muligheten til å bevitne et par ganger. Systemet er langt fra ferdig og vi opplevde et systemheng mens vi testet maskinen. På den annen side har vi også opplevd det med et annet operativsystem vi bruker daglig.
Noe av det første Håkon Wium Lie gjorde var å installere Operas nettleser på maskinen.
- Det gikk enkelt og greit. Det var nesten bare å installere Opera rett frem. Jeg måtte installere Trolltechs Qt-bibliotek først, sier Wium Lie til digi.no.
På denne prototypen kommer maskinen ferdig installert med nettleser-motoren Gecko. Opera og Wium Lie hadde helst sett at den kjørte på deres nettleser istedenfor.
- Opera er en ideell match til denne maskinen, sier Wium Lie.
Han trekker frem samme tankesett om å være nettverksorientert og å ikke la programvaren ese ut med all mulig unyttig funksjonalitet.
- Vi skal lage en spesialtilpasset versjon av Opera. Vi må ikke. Det er egentlig bare snakk om å lage et skin. I prinsippet kan man kjøre samme utgave som kjører på Fedora eller Red Hat, sier Wium Lie.
- I utgangspunktet ønsker vi å være overalt. Det er en meningsfull oppgave å tilpasse og å gi Opera gratis til prosjektet, selvfølgelig, sier Wium Lie.
Rundt nettleseren vises det som på OLPC-maskinen kan kalles Start-menyen. Den vises når man drar musen til en av ytterkantene.
På denne prototypen går det veldig tregt å starte en ny applikasjon. Når man trykker på ikonet til programmet får man ingen tilbakemelding om at man har trykket, for eksempel slik muspekeren blir til et timeglass i Windows, og det kan ta lang tid før applikasjonen dukker opp. Om det er fordi maskinen har litt lave maskinvarespesifikasjoner eller fordi det er en veldig tidlig utgave av systemet, er usikkert.
- Microsoft Office blir nok for stort og tungt for denne maskinen, sier Wium Lie.
Det samme kan man nok også si om åpen kildekode-alternativet OpenOffice. Nettverksbaserte programmer derimot, som for eksempel Writely.com, burde kunne kjøre enkelt og greit på maskinen, uten at vi testet det.
Maskinen kommer med en innebygget teksteditor. Vi testet det litt overfladisk og har ikke sett på om den støtter Word-formater eller andre standarder.
Etoys er en blanding av et tegneprogram og et programmeringssystem for å lage enkle animasjoner.
I det medfølgende eksempelet vises det hvordan man tegner en enkel bil og så animerer det ved å programmere den til å kjøre i ring og så bryte ut av ringen.
- Da jeg var liten og fikk min første datamaskin var det programmering som gjaldt. Nå sitter de fleste unger og bare spiller. Med dette programmet skal ungene inspireres til å lære seg programmering, sier Wium Lie, til digi.no.
Et av de forhåndsinstallerte programmene er et lyd og musikkprogram. Her kan ungene trykke på ikoner for å få høre lyden av forskjellige dyr og instrumenter. Det er også en funksjonalitet som lar de ta opp lyder og spille de av.
På høyre side er det instrumenter man kan spille på. Uten at vi vet det med sikkerhet, sitter vi med inntrykk av at disse kan benytte seg av de tre touch-padene forran tastaturet på maskinen. Symbolet for å komme inn i dette programmet er en tromme, og det vil ikke forundre oss om det er mulig å spille trommer på touch-padene.
Opprinnelig skulle maskinen kunne lades ved hjelp av en sveiv montert på siden av maskinen. Det har prosjektet måtte gå bort fra, blant annet pågrunn av frykt for at det skulle skape endel unødvendig slitasje på maskinen.
Isteden satser nå prosjektet på en pedalløsning som skal kobles til maskinen. Denne var desverre ikke med i pakken som Håkon Wium Lie fikk. Der var det isteden et helt vanlig strømadapter. Det eneste spesielle med det var at det var grønt. Kanskje kan det sammenlignes med Apples motebeviste satsning på hvite ørepropper til iPod-spillerne?
I hendene til digi.no sin journalist vises det tydelig hvor liten OLPC-maskinen er.
Erfaringene så langt med denne maskinen er at det er et imponerende produkt. Desverre får verken vi, våre barn eller andre nordmenn denne maskinen under juletreet i år.
- Også norske barn fortjener dette systemet. Norsk skolevesen burde ta utfordringen her, sier Wium Lie, til digi.no.
På tross av at den er laget for barn, er det nok mange voksne blant digi.no leserne som også ønsker seg denne maskinen. Bortsett fra når man programmerer eller jobber med avanserte programmer, så dekker denne maskinen mye av behovet som mange voksne har.
- Neste steg er kanskje en versjon for voksne, men da trengs nok et større tastatur, sier Wium Lie.
