- Ved hjelp av Internett vil vi kunne bryte tausheten over de tidligere fiendelinjene i Bosnia. Internett er det perfekte medium for denne type kommunikasjon.
Hazim Kazic er direktør for vitenskapsavdelingen i Soros-stiftelsen Open Society Fund i Bosnia. Gjennom de fire siste årene har den veldedige stiftelsen brukt flere millioner dollar på gjenoppbygging av utdanningsinstitusjoner, kulturliv og uavhengige medier i Bosnia.
Det prosjektet som staar Hazim Kazics hjerte nærmest er likevel oppbyggingen av internett i Bosnia.
- Når du ser på alle de ulike prosjektene Soros har vært involvert i her, er det internett som har oppnådd mest. Internett er det perfekte mediet for å skape et åpnere samfunn, sier han.
Når Open Society Fund startet utviklingen av internett i Bosnia for tre år siden, var det umulig for mennesker i Bosnia å kommunisere med Serbia. Ved å finansiere Zamir-nettverket ble informasjonsblokaden brutt. Denne BBS-en og epost-forbindelsen var den eneste kanalen for kommunikasjon med Serbia under krigen.
Idag er krigen over, men Kazic mener at internett fortsatt vil ha en viktig rolle å spille for den politiske utviklingen i Bosnia.
- Nøyaktig hvordan internett vil påvirke den politiske utviklingen her, er for tidlig å si. Men internett er et kraftig verktøy for å unngå ensretting i kommunikasjonen, sier han.
Etter å ha hatt epostforbindelse over satelittlinjer de siste par årene, har Sarajevo i løpet av de siste par månedene fått full internettforbindelse med resten av verden.
- Dette var den logiske forlengelsen av det nettverket vi har satt opp her. Da vi startet, var vi praktisk talt alene om disse idéene. Nå samarbeider vi med Vrije-universitetet i Amsterdam for å ha en fast forbindelse til utlandet.
En 128 kilobytes linje forbinder Sarajevo med Vrije-universitet. Idag er dette den eneste linjen som forbinder Sarajevo med resten av internett. Likevel ser Kazic det som en enorm forbedring siden starten for tre år
siden.
- Den gang hadde vi en eneste telefonlinje til Zagreb. Det var den eneste kontakten vi hadde med resten av verden. Det bosniske telefonselskapet hadde bare 30 utenlandslinjer og kunne ikke gi oss mer enn en linje, sier Kazic.
Uten at Kazic vil bekrefte dette, er det velkjent at det bosniske telefonselskapet i en periode stakk kjepper i hjulene for utviklingen av internett i landet. Selskapet var redd for å miste inntektene fra utenlandssamtalene.
Ved siden av selve internettforbindelsen til utlandet, har Open Society Fund også finansiert tilgjengelighet til internett for folk flest i Sarajevo. I byen er det satt opp et senter med femten datamaskiner, der hvem som helst kan gå inn og sette seg ned ved en ledig maskin.
Ved siden av dette senteret, finnes det i dag åtte oppringte linjer i Sarajevo. For disse åtte linjene er det mer enn 300 registrerte brukere, og flere står på venteliste for å bli registrert som bruker.
Det neste skrittet vil være å bygge opp fem lignende sentre i Tuzzla, Zenica, Mostar, Bihac og Banja Luka. Også disse sentrene skal være åpne og gratis for alle som vil bruke dem.
- Da vi bygde dette nettverket var det først og fremst akademikere som ønsket å ta det i bruk, men vi ønsker ikke restriksjoner på hvem som kan bruke det. Det viktigste for oss er å åpne for kommunikasjon mellom vanlige mennesker i Bosnia, sier Kazic.
Han trekker fram det planlagte senteret i Banja Luka som den viktigste satsingen framover. Banja Luka ligger i den serbisk-kontrollerte delen av Bosnia og kan derfor også knytte seg opp under det serbiske hoveddoménet.
- Dersom de ikke ønsker vårt senter, vil ikke vi tvinge det på dem. Men vil de ha senteret, vil dette bli liggende under det bosniske ba-domenet. Dette vil ha en viktig symboleffekt, for dette er ett land. Dessuten vil dette bli den forste kommunikasjonskanalen mellom disse to delene av Bosnia siden krigen startet, avslutter Kazic.
