BEDRIFTSTEKNOLOGI

150 milliarder kroner ut av vinduet

I årene 1988-1998 brukte næringslivet og det offentlige 350 milliarder kroner på PC-er og PC-programvare og 150 milliarder av dette var helt bortkastet, mener Gjermund Lanestedt.

9. mai 2000 - 09:13
Gjermund Lanestedt. <i>Foto:  Eirik Rossen</i>
Gjermund Lanestedt. Foto:  Eirik Rossen

Gjermund Lanestedt er direktør i Guide Consulting, og er kjent for sin kritiske gjennomgang av yrkesnorges PC-investeringer i tiåret fram til 1998. Da Citrix - et amerikansk selskap som tilbyr løsninger der Windows-applikasjoner kjøres på servere i stedet for på lokale PC-er - og deres norske representant Commaxx skulle avholde en konferanse om serverbaserte løsningers fortreffelighet, var Lanestedt selvskreven for å levere en oppdatert utgave av sin populære grøsser. Den dagslange konferansen Thin Power 2000 ble avviklet i går i streikefrie Sandvika utenfor Oslo - og Lanestedt, trass i monoton stemme og primitiv koreografi, trollbandt et velbesatt auditorie på Inforama.

Lanestedt har økonomens kost/nytteperspektiv på IT-investeringer. Følgelig fylles han av nostalgi når han betrakter årene før 1988, da brukere var henvist til terminaler, minimaskiner kunne avskrives over sju år, og IT-folkene hadde grep om utgiftene. Så kom lokalnett, personlige regneark og Windows, og minimaskinene ble avløst av et tiår med klient/tjener-løsninger.

- Tiåret kan deles inn i tre faser, mener Lanestedt. - Fra 1988 til 1992 appellerte Microsoft til brukerne, og fristet med Excel og et grafisk brukergrensesnitt. I 1992 kom databaseløsninger for klient/tjener-miljøer. Dette la grunnlaget for Microsofts storhetstid i årene 1993 til 1995. Word beseiret WordPerfect, Microsoft fristet IT-avdelingene med standardiserende løsninger, og Windows 95 kom som et stort framskritt, også kostnadsmessig, i forhold til versjon 3.1. Årene 1995 til 1998 kan ses på som en tid da IT-avdelingene og brukerne kom sammen igjen. Microsoft ble degradert fra helt til skyteskive. Nett-PC-en og Java kom. I 1998 kapitulerte Microsoft og lanserte sin Windows Terminal Server.

I dag er ringen sluttet, og Microsoft- og alliert teknologi som Citrix passer godt inn i den aktuelle oppfatningen av sentralisert databehandling.

- Klient/tjener-løsninger er gjennomgående dyre og vanskelige å administrere. PC-en er nettopp det forkortelsen står for, et personlig verktøy. Den er ikke laget for sammensatte driftsmiljøer, og den skulle aldri vært introdusert i bedriftsmarkedet. Programvaren er veldig kompleks. Maskinen er ustabil og krever mye ressurser for brukerstøtte, administrasjon og vedlikehold. Den er spesielt utsatt for kreativ klåfingrethet.

Lanestedt har ingen trøst for de Mac-frelste.

- I den tiden vi snakker om, var Mac dobbel så dyr som PC-en, og følgelig dobbelt så ille.

Etter å ha hentet modeller fra GartnerGroup og regnet på faktiske utgifter - det IT-folk elsker å kalle TCO for "total cost of ownership" - er Lanestedt kommet fram til at PC-er, i det aktuelle tiåret, kostet norske bedrifter og offentlige instanser 350 milliarder kroner. Han viser en kurve der utgiftsnivået stiger jevnt fra år til år, og topper seg med over 70 milliarder kroner i 1998.

- Av de 350 milliardene som er brukt i disse ti årene, er bare 70 milliarder kroner direkte utgifter til innkjøp av maskiner og programvare. 280 milliarder kroner er gått til andre ting, og bør tilskrives kontoen for tapt produktivitet. Windows 3.1 var absolutt verst.

Så er spørsmålet: Hva kunne vært gjort annerledes? Lanestedt mener IT-avdelingene skulle holdt stand mot brukerne, spesielt i den første fasen da man mot bedre viten lot seg presse til å innføre dyre og uhensiktsmessige løsninger som la et grunnlaget for overforbruk i mange år.

- Det er ikke så lett å regne på dette. Men modeller for utgifter rundt minimaskinmiljøer tyder på at eksempelvis AS/400 koster halvparten av tilsvarende funksjonalitet levert gjennom et nettverk av PC-er under Windows 3.1. Med is i magen, og ved å holde på eksisterende løsninger noen år til, kunne man altså spart anslagsvis 150 milliarder kroner på disse ti årene.

Lanestedt mener dette er den viktigste forklaringen på det såkalte produktivitetsparadokset: Trass i milliardinvesteringer, er det ingen bedring å spore når det gjelder produktivitet i norske kontormiljøer.

- Det er ingen sammenliknbare målinger i Norge. Men målinger i USA viser at produktiviteten gikk tilbake etter hvert som PC-en vant fram.

Lanestedt er ikke fremmed for at investeringene i kurs og brukerstøtte, inkludert tid folk har tapt på å "prøve seg fram", er noe av forklaringen på nordmennenes forholdsvis høye allmenne datakunnskaper. Han vil ikke laste Microsoft eller Intel, selskapene som framfor alle andre har vunnet på PC-tiåret, men retter heller skytset mot IT-sjefer og øvrig ledelse som har latt seg presse til feilinvesteringer. Som sekundære skurker nevner han moteriktige konsulentfirmaer og en ukritisk datapresse.

- Tiden er nå inne til å forstå at teknologi er en kostnad, og at bruken skal gi nytte. Vi må lære at skiftende allianser mellom aktører er en viktig drivkraft i den teknologiske utviklingen, og vi må få økonomene på banen når nye investeringer skal vurderes, avslutter han.

Merk uttrykket: Økonomene på banen. Ikke enerådende, men sammen med de andre som allerede er på banen, det vil si teknologene, ledelsen - og brukerne.

Les også:
IDC: - År 2000 slett ingen investeringsbrems
Bransjen avviser Gallups varsel om dårligere tider
IT viktigere for Norge enn olje
PC-salget øker, Compaq faller
IT-bransjen tror ikke på katastrofetall
Programvare til 1 billion
Kjøpte servere for 1,7 milliarder
Norge brukte 30 milliarder på IT i fjor
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra