I februar var det en revolusjon. Internett-revolusjonen skulle forandre verden og 20 åringer rett fra skolebenken skulle skape verdier andre bedrifter har brukt tiår på å bygge. Entusiasme ble til hysteri. Alle med en forretningsplan fikk penger kastet etter seg selv om prospektene ikke nevnte ordet inntekter.
Arbeidsgivere i den "gamle økonomien" ble robbet for ansatte da internettselskapene lokket med opsjonspakker og stigende aksjekurser for å bli rike på Internett.
Det som skjedde var regelrett panikk; panikk for å gå glipp av oppgangen. For mye penger jaget for få gode ideer. Det bare måtte gå galt til slutt. Resultatet er en utrenskning som aldri har sett sin like på noen børs eller i en industri. Selv om forskjellige sektorer har vært på og ute av mote på Wall Street gjennom historien, er det sjelden å se en hel industri nesten "bli borte" slik som web-aksjene ble. Utrenskningen har vært uvanlig hard, men nødvendig. Når støvet legger seg vil bare de sterke og store stå igjen.
Det er vanskelig å finne en web-aksje som ikke er ned minst 50 prosent i forhold til kursen i mars da Nasdaq toppet ut. Alle har kuttet arbeidsstokken og kostnadene.
Det er ikke lommepenger som har fordunstet fra Nasdaq. CNNfn har i samarbeid med analyseselskapet Biriyi Associates regnet på de tapte verdiene som følge av fallet innen Internett-sektoren. De tok utgangspunkt i de 280 selskapene som er med i Bloombergs Internettindeks da den var på all-time-high, og sammenlignet med markedsverdien i slutten av oktober. Tapet målt i kroner er svimlende:
Fra toppen i mars frem til november falt markedsverdien til de 280 selskapene ufattelige 16 000 milliarder kroner (16 billioner) i markedsverdi. Til sammenligning er det norske statsbudsjettet på omkring 600 milliarder kroner.
Det er først og fremst Cisco Systems Inc, inkubator-selskapene CMGI og Internet Capital Group, Yahoo! IncAmerica Online som har bidratt til det største dollartapet. Til sammen har disse selskapene bidratt til 30 prosent av verdifallet. Likevel har både Cisco, Yahoo! og AOL klart seg bra sammenlignet mot flere mindre selskaper målt i prosentvise fall. Alle disse tre gigantene tjener faktisk penger, men mindre selskaper på skyggesiden som har slitt med dårlige resultater har blitt rett og slett slaktet. Investorenes tålmodighet har blitt satt på prøve og bare de beste og store selskapene får tommelen opp fra investorene.
CNNfn skriver at 79 av de 280 selskapene i indeksen er ned mer enn 90 prosent fra toppen, 72 andre er ned mellom 80 og 90 prosent, mens bare fem selskaper er ned mindre enn fem prosent.
Også i Europa har det vært en bred nedgang. Tallmaterialet er mer usikkert, men for eksempel FTSE techMARK index har mistet nesten 500 milliarder kroner i markedsverdi siden mars.
