Anledningen var den norske delen av IBMs S/390 Roadshow, et seminar selskapet har kjørt gjennom alle de nordiske hovedstedene, unntatt Reykjavik. Maskinen ble brukt til å demonstrere S/390-systemets fortreffelighet i forhold til alternative plattformer for bedriftskritiske systemer og elektronisk handel. De som skulle overbevises, var nøkkelpersonene i Norges stormaskinmiljøer.
Som kjent overtas stadig flere MIPS av stormaskiner, og den eneste grunnen til at leverandørene ikke opplever brattere omsetningskurver, er hard konkurranse på pris. Vendinger som "stormaskinens forventede død" brukes i dag bare i omtaler av merkelige drømmer som enkelte Unix-konger ikke greide å holde for seg selv for noen år siden.
Det er et tegn i tiden at en spisesal i et tømmerhus i skogen kan omdannes til et av landets kraftigste datasentraler, på kortere tid enn det tar å pakke ut en ny PC og fôre den med alle de standard programvarepakkene vi trenger i hverdagen. Forskjellen mellom PC-en og S/390 er dog langt større enn man skulle tro ved å betrakte skapets fysiske dimensjoner.
Forskningssjef Josh Krischer i GartnerGroup spår en vedvarende gullalder for stormaskiner, fram til og forbi 2003. Årsaken er dels at stormaskiner tilbyr mest for pengene bare behovene dine er store nok - og med tiltakende e-handel er det stadig flere som får slike behov - dels at teknologien utvikles svært raskt, og ventes å fortsette å ligge godt foran selv de største behovene.
- S/390 og OS/390 vil være den beste plattformen for datasentraler i mange år forbi 2003 (med sannsynlighet 0,8) sier Krischer.
- Stormaskiner er best til bedriftskritiske systemer, og de er mer åpne enn det som er kjent som "åpne systemer". Som IBM har vist her på Østmarksetra, er det ingen teknisk utfordring å installere en på en times tid i et gammelt hus.
- En stormaskin er mer enn bare mange MIPS, understreker Krischer. - Det er også båndbredde i bøtter og spann, opptil 100 Mbps på hver av hundretalls samtidige kanaler. Det er godt utprøvde løsninger for både flerprosessering og klynger. Det er avanserte styringsredskap med opplegg for automatisert drift og dynamisk belastningsfordeling som rett og slett ikke finnes på andre plattformer. I en tid da Europa har et underskudd på IT-eksperter på 500.000, er automatisert drift som manna fra himmelen. Pålitelighet, tilgjengelighet og sikkerhet er egenskaper innebygget i både maskin- og programvare, med ekte opplegg for å katastrofebeskyttelse og full gjenvinning. Prosessorer som faller ut kan regenereres etter ulike mekanismer. Det finnes reservekanaler for alle datastrømmer. Dataintegritet som er så viktig når du skal håndtere andre folks penger, har ikke vært et problem på mange år. Jeg har fulgt nøye med i tretti år, og kommer ikke på noe dokumentert tilfelle av upålitelig data på minst ti år.
Gartner har offentliggjort tall fra 1998 som viser at gjennomsnittlig nedtid for S/390-maskiner i døgnkontinuerlig drift det året var ti minutter. Tilsvarende tall for Unix og NT er henholdsvis 23,6 timer og 224,5 timer. For å virkelig sammenlikne slike tall, bør man ta i betraktning at en gjennomsnittlig S/390 yter det samme som noen titalls Unix-tjenere, og som noen hundretalls NT-tjenere. Nedetidtallet for NT viser at dersom du driver tretti NT-tjenere døgnet rundt, må du forvente at minst en av dem er nede til enhver tid.
Et tankevekkende eksempel er flyselskapet SAS. De installerte en S/390 i september 1997. Maskinen har vært i døgnkontinuerlig drift siden. Trass i en rekke oppgraderinger av program- og maskinvare, testing av år 2000 og så videre, har den ikke vært nede et eneste sekund siden den ble installert.
- Slike erfaringer går igjen overalt, sier Krischer. - Kundene vil ha det som er stort. Selv et selskap som Unisys, som framfor alt profilerer seg som leverandør av tjenere i nisjen under stormaskin, opplevde en 70 prosent vekst i sin stormaskinomsetning. På flere seminarer jeg har holdt de siste månedene, har jeg spurt folk: Er noen av dere i gang med å porte gamle stormaskinapplikasjoner til Unix? Ingen rekker opp hånda. Men stormaskiner brukes til langt mer enn bare gamle applikasjoner og kritiske oppgaver. De gjør det mulig å skjære ned på antall tjenere, og de er best tilpasset som plattform for alt som har med Internett og elektronisk handel å gjøre. Og det er ingen tilfeldighet at alle forvaltningssystemer, fra SAP, Baan og PeopleSoft, er portet til OS/390 de siste to årene.
Krischer har merket seg sabotasjen av Aftenpostens nettsted, og er helt sikker i sin sak. Noe slikt hadde vært helt umulig med en S/390. Og han mener sammenhengen mellom sikkerhet og økonomi er ganske enkel å forstå.
- La oss si du mister inn- og utbetalinger for ett døgn. Med ringvirkninger kan dette fort komme opp i et nivå på to eller tre prosent av omsetningen. Det er på nivå med det overskuddet som begrunner alt du gjør. Marginen går tapt. Du har ikke råd til slikt.
Krischer peker på at sikkerhet er innebygget i stormaskinarkitekturen på flere nivåer - system, nettverk og transaksjon. Egne kryptografiske koprosessorer sikrer rask og pålitelig håndtering av normer som SET, DES, TrippelDES og verifisering av kredittkort, og danner grunnlaget for blant annet automatisk støtte til digital sertifisering.
Etter Krischers syn er det ingen fare for at stormaskiner ikke vil kunne dekke morgendagens raskt økende behov. Det skal være 0,8 sannsynlighet for at den potensielle ytelsen vokser raskere enn etterspørselen. Ytelsen til CMOS-prosessoren ventes å dobles hver halvannet år. Andre forbedringer vil være 64 biters adressering, spesialiserte motorer for nettportaler, Java og databaser, flere og raskere kanaler for inn- og utdata, samt flerprosessering i opptil 16 prosessorer (mot 12 i dag). Og avstanden til konkurrerende plattformer vil forbli stor.
- Det er 0,7 sannsynlighet for at verken NT eller Unix vil kunne klynges til å oppnå samme grad av tilgjengelighet som en enkeltstående S/390-node, innen 2003.
