17 000 forskjellige mennesker bestemmer hva slags IT-systemer man benytter seg av på sykehusene. Det har ført til at det finnes flere tusen forskjellige systemer rundt om kring på landets sykehus. . (Foto: NTB scanpix )

17 000 forskjellige mennesker bestemmer hvilke systemer som skal brukes. Det har skapt store, uheldige problemer

- Det kan ikke fortsette!

(TROMSØ/digi.no) På norske sykehus er det et virvar av systemer. Ofte kan man komme inn på en avdeling og være vitne til at de bruker flere forskjellige dataprogrammer for å gjøre en og samme oppgave.

Oslo og Akershus er en del av helseregionen Helse Sør-Øst hvor man har mange tusen forskjellige IT-systemer.

IT-sjefer har ofte relasjoner

Bildet går igjen over alt i helse-Norge. Grunnen til at det ser ut som det gjør i dag er fordi det finnes flere klynger av forskjellige fagmiljøer på tvers av avdelingene rundt om kring på landets sykehus. Alle vil ha en finger med i spillet når det kommer til hvilke systemer som skal innføres. 

- I dag har vi systemer som ikke snakker sammen. Ofte har IT-sjefene en relasjon til leverandøren selv om man har offentlige anskaffelser. Man er ikke opptatt av noe annet enn at programvaren skal fungere for seg selv og sin virksomhet. Noen liker ett system, og andre liker noe helt annet. Tradisjonelt har sykehusene hatt en egen avdeling for IT. De som har jobbet med fagene har hatt veldig liten innblanding i beslutningene som har blitt tatt på IT-nivå rundt omkring i landet, sier Inger Marie Holm og Line Linstad til digi.no. 

Teknologien omkranser legestanden

Holm er nyansatt rådgiver ved Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE). Hun skal i årene fremover finne ut av hvordan man kan få en mer samordnet helsetjeneste når det kommer til det IT-tekniske.

I dag kan man nesten ikke behandle pasientene uten å blande inn teknologi. Data blir genererert både fra overvåkningssystemer og kirurgisk utstyr som legestanden daglig benytter seg av.

Det medisintekniske og informasjonsteknologien er i dag så sammenvevd at man ikke kommer seg noe sted som lege uten å ha litt teknologisk kompetanse.

- Når helsetjenestene er så fragmentert som de er i dag, har det gjort det veldig vanskelig med kompetanseoverføring. Når vi nå i årene fremover skal ha fokus på samhandling innenfor klinikk, forskning og utvikling er det viktig å lære av hverandre, konstaterer Linstad som jobber som avdelingsleder ved analyse- og utredningsavdelingen til NSE. 

17 000 beslutningstakere

I tall er det veldig mange beslutningstagere i helse-Norge. Faktisk bestemmer så mange som 17 000 forskjellige mennesker hvilke programmer og tjenester som helsetjenestene skal benytte seg av. Det kan være alt fra lokale IT-sjefer til kommunestyrer, rådmenn og fastleger.

- Det kan selvfølgelig ikke fortsette. Vi har en lang vei å gå for å få beslutningstakerne samlet under ett område. Vi skal gjøre en ryddejobb i forhold til det å systematisere systemene vi bruker i helsetjenestene i dag. Brukere, organisatorer og de som utvikler systemene må få klarere rammer å forholde seg til, sier Holm.

(artikkelen fortsetter under)

Siri Bjørvig, Inger Marie Holm og Line Linstad jobber ved Nasjonalt senter for e-helseforskning. Sammen skal de prøve å finne ut av hvordan man får ned antall beslutningstakere i helsesektoren.
Siri Bjørvig, Inger Marie Holm og Line Linstad jobber ved Nasjonalt senter for e-helseforskning. Sammen skal de prøve å finne ut av hvordan man får ned antall beslutningstakere i helsesektoren. Foto: Martin Braathen Røise

Du har kanskje selv opplevd å være hos fastlegen der de noterer seg alle opplysninger om helsetilstanden din, for så å komme på sykehuset der du må gjenta de samme opplysningene som du ga legen din en uke tidligere.

- I dag er systemene alt for spredt og segmentert. Man bruker vidt forskjellige løsninger. På legekontoret på Finnsnes i Lenvik kommune i Troms har de ikke de samme opplysningene om deg som de har på Universitetssykehuset i Tromsø, selv om begge befinner seg det i samme fylket, konstaterer Linstad.

Ingen gode svar. Enda

Men at sykehusene en eller annen gang skal ende opp med å bruke ett og samme system er bare en utopi. 

- Men målsetningen om at man skal få tilgang til alle innbyggerne via et journalsystem, og at man skal kunne gjenbruke dataene er fortsatt gjeldene, sier avdelingsleder for personlig e-helse, Siri Bjørvig, til digi.no.

Men hvordan går man fra å ha 17 000 forskjellige beslutningstakere til bare noen få? Det har ikke Nasjonalt senter for e-helseforskning noe klart svar på. Enda.

- Myndighetene må fremme krav om en viss standardisering av løsningene i større grad. Det vil dermed komme som et krav at systemer skal snakke sammen i fremtiden. Hvordan det skal organiseres er allikevel uvisst, og nå vi jobber for å få klarhet i nettopp det, sier Holm. 

- Staten skal hjelpe kommunene med å velge ut hvilke systemer de skal bruke. Vi på Nasjonalt senter for e-helseforskning skal være med å hjelpe staten med å beskrive de prinsippene man skal gå etter når man kjøper inn disse nye IT-systemene, sier Linstad.

Kommentarer (25)

Kommentarer (25)
Til toppen