K Computer ved det japanske forskningsinstituttet RIKEN. (Bilde: RIKEN)

195 nye maskiner på supermaskin-toppen

Japan på topp, mens Norge er ute av listen over verdens 500 kraftigste datamaskiner.

Den 38. utgaven av listen Top 500 supercomputer sites ble gitt ut i går. Listen inneholder mange nyheter, men helt i toppen har det skjedd lite. Bortsett fra at den japanske K computer-maskinen på førsteplassen har blitt bygd ut og dermed blitt enda kraftigere – noe digi.no har omtalt her – er det ingen endringer i topp ti.

– Det er første gang siden vi begynte å publisere listen i 1993 at det ikke har vært noen sirkulasjon blant systemene i topp ti, sier redaktøren for listen,. Erich Strohmaier, i en pressemelding.

Det betyr ikke at det ikke har skjedd mange endringer lenger ned i listen. Siden forrige versjon av listen, som kom i juni i år, har 195 systemer blitt skjøvet ut av listen fordi kraftigere systemer har kommet til.

Dette inkluderer også Cray XT4-systemet som Universitetet i Bergen tok i bruk i 2008. Dette lå på 486. plass i juni med en ytelse på 40,59 teraflops. Nå er det ingen norske systemer med på listen, enten fordi systemene ikke er kraftige nok eller fordi eierne ikke ønsker å delta.

Sverige har tre systemer inne på den nye listen, det laveste antallet siden 2006. Danmark har to, mens Finland har ett system.

Systemstatistikk

Det er mye annet som kan leses fra listen. Blant annet er Kina på rask vei opp og har nå 75 systemer på listen, bare slått av USA. Bak Kina ligger Japan, Storbritannia, Frankrike og Tyskland.

Antallet systemer som bruker grafikkprosessorer til å akselerere ytelsen, har vokst fra 17 til 39 siden forrige liste. Av disse benytter 35 GPU-er fra Nvidia, to benytter Cell-prosessorer mens to benytter ATI Radeon.

På CPU-siden er 384 utstyrt med Intel-prosessorer, to færre enn for et halvt år siden. 63 systemet benytter AMD-prosessorer, noe som er tre færre enn i forrige liste. Samtidig øker antallet systemer med IBM Power-prosessor fra 45 til 49.

62 prosent av systemene har prosessorer med seks kjerner eller mer. I gjennomsnitt har systemene 18 383 prosessorkjerner. I juni var antallet 15 520, mens det var 13 071 for et år siden.

Målt i samlet ytelse, er IBM den ledende leverandøren av systemene på listen, foran Fujitsu og Cray. Målt i antall er IBM fortsatt ledende, med 223 systemer, foran HP med 140.

De aller fleste av superdatamaskinene består av separate datamaskiner (noder) som er koblet sammen i en form for klynge. Den vanligste teknologien for å forbinde maskinen er Gigabit Ethernet, men InfiniBand er i ferd med å hente igjen Gigabit Ethernet i antall maskiner på listen. Den samlede ytelsen til de 213 maskinene med InfiniBand er nesten dobbelt så høy som den samlede ytelsen til de 223 systemene med Gigabit Ethernet.

Maskinen på 500. plass denne gangen har en ytelse på 50,9 teraflops, en økning på 11,8 teraflops siden forrige liste. Den totale ytelsen til samtlige 500 systemer har vokst fra 58,7 petaflops for et halvt år siden og 43,7 petaflops for et år siden, til 74,2 petaflops.

Effektbruken og energieffektiviteten har blitt stadig viktigere de siste årene. De mest energieffektive superdatamaskinene er de som er basert på BlueGene/Q. De leverer 2,029 megaflops per watt. Maskinene på listen leverer i gjennomsnitt 282 megaflops per watt, opp fra 219 megaflops per watt for et år siden.

K computer, som innehar førsteplassen på listen, har et effektforbruk på 12,66 megawatt. Det gir en energieffektivitet på 830 megaflops per watt.

91,4 prosent av systemene har et Linux-basert operativsystem. 6,0 prosent benytter et Unix-operativsystem, mens 2,2 prosent kombinerer flere operativssystemer. Bare ett system benytter Windows. Det er også ett system som benytter et BSD-basert operativsystem.

    Les også:

Til toppen