Maskoten Tux har fulgt Linux siden 1996.

20 år med Linux

Hobbyprosjektet som ble verdensledende.

Den 25. august 1991 skrev Linus Torvalds, den gang en ung student ved Universitetet i Helsinki, en melding på nyhetsgruppen comp.os.minix hvor han kunngjorde at han siden april samme år hadde arbeidet med et fritt operativsystem for 386-baserte AT-kloner, det vil si IBM-kompatible pc-er. Han beskrev det hele som et hobbyprosjekt med en del fellestrekk med MINIX, et noe eldre, Unix-lignende operativsystem.

Dette var ikke første gang han nevnte prosjektet offentlig, men det er denne meldingen som først og fremst framstår som en kunngjøring av systemet. 20 år senere er Linux noe som påvirker eller bidrar i hverdagen til alle Internett-brukere, men også mange andre.

Den første utgaven av Linux, 0.01, ble ifølge Torvalds sannsynligvis først utgitt i september, og kun som kildekode via ftp.funet.fi.

Linus Torvalds
Linus Torvalds Bilde: Google+-profilen til Linus Torvalds

Ifølge Lars Wirzenius, en studiekamerat av Torvalds og den første bidragsyteren til Linux-kjernen, ønsket Torvalds å kalle prosjektet for «Freax». Men administratoren for fpt.funet.fi, Ari Lemmke, bestemte seg for å kalle det for «Linux» i stedet.

Et poeng som er viktig å få med seg, er at det Torvalds laget og fortsatt leder utviklingen av, er Linux-kjernen (kernel). Det meste av verktøyene som utgjør operativsystemet, er laget av GNU. Mange mener derfor at man bør omtale operativsystemet som G«NU/Linux» eller til og med «GNU operating system» med Linux-kjerne.

Det følgende året fikk Linux-kjernen stadig mer funksjonalitet. Da versjon 0.12 var ferdig, mente Torvalds at Linux begynte å seg lanseringen av en 1.0-versjon. Den neste utgaven fikk derfor versjonnummeret 0.95.

GPL

Versjonsnummer 0.99 utgjør likevel en langt større milepæl. Dette er første utgaven av Linux-kjernen som ble utgitt under GNU GPL-lisensen.

– Å gjøre Linux GPL-et var definitivt det beste jeg noen sinne gjorde, sa Torvalds i et intervju i 1997.

Linux-distribusjonene har vært essensielle for bruken av Linux-kjernen. Dette er i praksis GNU/Linux-baserte operativsystemer, pakket med små eller store samlinger med tilleggsprogramvare. De første distribusjonene dukket opp allerede i 1992.

Den eldste fortsatt eksisterende distribusjonen, er trolig Slackware, som første gang ble gitt ut i juli 1993. Senere samme år startet Debian-prosjektet, mens de kommersielle aktørene Red Hat og SUSE kom med sine første distribusjoner i 1994. Senere har det kommet til flere hundre distribusjoner, tilpasset ulike formål.

Linux-fellesskapet med frivillige bidragsytere alltid har vært viktig, men også mange kommersielle aktører har bidratt med ressurser og kode. Det inkluderer giganter som IBM, Intel og Oracle.

Tux

Pingvinmaskoten Tux har fulgt Linux siden 1996. Figuren ble opprinnelig laget av Larry Ewing i forbindelse med en logokonkurranse, uten å vinne. I stedet Tux utnevnt til å være offisiell maskot. Torvalds skal tidligere på 1990-tallet ha blitt bitt av en liten pingvin i en dyrehage. Dette skal på sett og vis gjort ham litt opptatt av pingviner. Da han senere så etter noe morsom og sympatisk å assosiere Linux med, falt valget på en litt tykkfallen pingvin som har satt seg ned etter å ha spist et bedre måltid.

Fra å være et programvare først og fremst for pc-er, er Linux-kjernen i bruk i langt flere typer enheter. Tidligere var det slik at de fleste som prøvde et Linux-basert operativsystem, gjorde dette på en vanlig pc, som et alternativ til Windows. Ifølge Statcounter utgjør Linux-brukerne omtrent 0,75 prosent av alle som besøker nettstedene analyseselskapet overvåker, men de fleste andre undersøkelser viser noe høyre andel. Omtrent 3,6 av alle som besøker digi.no, benytter Linux. Andelen har vært litt fallende de siste årene.

The Linux Foundation feirer at Linux er 20 år med videoen over

Selv om svært mye av diskusjonene omkring Linux, for eksempel i leserkommentarene på digi.no, dreier seg om Linux på skrivebordet, er det på helt andre områder at Linux virkelig har lykkes. Desktop-utgavene har i stor grad fungert mest som et utstillingsvindu for Linux generelt, selv om er mange millioner som foretrekker Linux også som operativsystem på pc-en.

Suksesser

I første omgang var det på serversiden at Linux ble noe mer enn bare en liten nisje. Ikke minst tok mange i bruk Linux-baserte webservere. Mange av verdens største nettsteder, inkludert Facebook, Google og Amazon, bruker Linux-baserte servere til å levere hele eller deler av tjenestene.

Linux har også fått en dominerende rolle innen superdatamaskiner. 91 prosent av verdens 500 kraftigste superdatamaskiner bruker et Linux-basert operativsystem. Et annet lite, men viktig område som Linux har blitt svært viktig, er innen aksjehandel. Mange av verdens ledende børser, og snart også Oslo Børs, har tatt i bruk Linux-baserte løsninger. Nettstedet du nå besøker, har helt eller delvis blitt levert fra Linux-servere i mer enn ti år.

Linux er også tatt i bruk i integrerte enheter, inkludert mye forbrukerelektronikk.

Den største suksessen til Linux så langt må likevel sies å være i smartmobiler. Verdens mestselgende smartmobilplattform, Android, er basert på Linux-kjernen. I juli opplyste Google at det har blitt solgt mer enn 130 millioner Android-baserte enheter.

Linux startet i praksis som et gutteromsprosjekt, drevet fram av ildsjeler. Veien har til nå vært både bratt og svingete, ikke minst etter at konkurrentene oppdaget av Linux kunne utgjøre en trussel. Men det ser på ingen måte ut til å ha bremset Linux-utbredelsen noe større, og i dag er Linux noe som daglig påvirker hverdagen til mange hundre millioner mennesker.

    Les også:

Til toppen