JUSS OG SAMFUNN

22. juli-kommisjonen slakter IKT-situasjonen

Mener at mye av det som gikk galt skyldes store svakheter innen justissektorens IKT.

Forsiden til rapporten som 22. juli-kommisjonen kom med den 13. august.
Forsiden til rapporten som 22. juli-kommisjonen kom med den 13. august.
Harald BrombachHarald BrombachNyhetsleder
13. aug. 2012 - 15:31

22. juli-kommisjonen la i dag fram sin avsluttende rapport om terrorangrepene på regjeringskvartalet og på AUF-leiren på Utøya den 22. juli 2011. Rapporten er på mer enn 480 sider. IKT-situasjonen til justissektoren er blant områdene som spesielt kritiseres.

Kommisjonen avdekker at politiet i liten grad har evnet å utnytte IKT til å effektivisere sine arbeidsprosesser og til å lede og følge opp etatens arbeid. Blant annet nevnes det at politifolk bruker mye tid på manuell utfylling av samme informasjon i ulike registre, og at styring av den operative tjenesten, så vel i aktive oppdrag som i tjenestelister, er avhengig av informasjon.

- Bedrøvelig

Kommisjonen registrerer at både departementet og direktoratet beskriver IKT-situasjonen i politiet som «bedrøvelig» og anbefaler at situasjonen rettes opp, uavhengig av om årsaken til situasjonen er manglende prioriteringsvilje eller for svakt begrunnede budsjettforslag.

Kommisjonen nevner store svakheter på IKT-området som viktige bakenforliggende årsaker til mye av det som gikk galt den 22. juli.

«Mangel på informasjon gir svak styringsevne. Informasjon er en forutsetning for å kunne forstå resultater og politietatens reelle ressurs- og kompetansebehov. Det er også nødvendig for å kunne utnytte bemanningen optimalt i forhold til oppdragstilfang og for å kunne forstå den praktiske konsekvensen av nye regelverk og tariffavtaler.»

Kommisjonen har likevel erfart at det er mulig, til tross for tungvinte IKT-løsninger, å skaffe mye verdifull ledelsesinformasjon i systemene som allerede eksisterer. Samtidig heter det i rapporten at kompetansen knyttet til IKT og analyse må styrkes, i ledelse, på saksbehandlernivå og når det gjelder teknisk støttepersonell, både i departement og direktorat.

Blant de konkrete eksemplene på mangelfulle informasjons- og kommunikasjonsløsninger, nevnes det at politiet måtte ty til telefonisk varsling og mobilisering av personell. I Oslo kommune har beredskapsetat etablert SMS-varsling, som på sin side krevde liten innsats og raskt ga stort oppmøte.

I rapporten heter det også at politiet ikke hadde tilgang til selv den enkleste teknologi for å kunne sende skriftlig oppmøteinformasjon til personell og tjenestebiler. De fleste av beredskapstroppens biler hadde ikke elektroniske kart.

PST
Som ventet kommer kommisjonen også med sterk kritikk av PSTs IKT-systemer. Kommisjonen skriver at PST hittil i liten grad har utnyttet IKT-mulighetene til å øke kapasitet og kvalitet i tjenestens arbeidsprosesser.

«Tips om ukjente aktører sjekkes normalt kun mot tjenestens eget arbeidsregister og politiregisteret før det foretas en vurdering av om saken skal prioriteres. Systemer og arbeidsprosesser for kunnskapsforvaltning og avansert etterretning mot åpne kilder og offentlige registre framstår som umodne.»

Kommisjonen kritiserer også det faktum at det ennå ikke er etablert noe regelverk for når det tillates at PST overvåker potensielle terroristers PC-er og lukkede fora på nettet, til tross for at det gjennom en årrekke har vært en kjensgjerning at terrorister opererer på elektroniske plattformer.

Nødnett

Kommisjonen skriver at det nye, digitale nødnettet fungerte godt og som forventet. Nødnettet er bare delvis utbygget i Norge, og ikke i Nordre Buskerud politidistrikt.

Avansert funksjonalitet i nødnettet ble derimot i liten grad benyttet under innsatsen. Dette inkluderer felles talegrupper mellom nødetatene og funksjonen for tekstmeldinger, som skal skal sikre rask og effektivt distribusjon av informasjon med bruk av lite kapasitet.

Men kommisjonen skriver også at svakt lokalt samband og manglende dekning av nødnett medvirket til å tillate at misforståelsen om oppmøtested kunne oppstå.

Kommisjonen konkluderer som følger:

«Mer avansert bruk av IKT har et betydelig potensial til både å effektivisere og styrke kvaliteten i hele justissektorens arbeid, og derigjennom til å frigjøre årsverk til operative oppgaver. Dette er en nøkkel til bedre beredskap i framtiden.»

    Les også:

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Store muligheter for norsk design i USA
Store muligheter for norsk design i USA
Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.