Etter auksjonen er kapasiteten i de aktuelle områdene mer enn halvert, og antall operatører er redusert fra 9 til 5. Staten har fått inn en brøkdel av alle milliardene de forestilte seg, og kan til og med ha tapt penger. Auksjonen karakteriseres som en flopp, og staten kan være nødt til å kjøre en ny auksjon for å få solgt unna de mange ledige frekvensblokkene. Ingen ville for eksempel by på 2G-blokker i storbyene Delhi og Mumbai. (Bilde: Bloomberg via Getty Images)

2G-auksjon tragisk for India

Telenor kan smile, men i India sitter staten og brukerne igjen med svarteper.

For indiske myndigheter – og enda mer for indiske brukere – har denne ukens auksjon av 2G-frekvenser fått et bortimot tragisk utfall.

    Les også:

Auksjonen ble pålagt av indisk høyesterett: I en kjennelse kom de fram til at staten hadde gått glipp av et sted mellom 350 milliarder og 1760 milliarder rupi (37 milliarder til 185 milliarder kroner) fordi auksjonen i 2008 ikke hadde gått lovlig for seg. Et hovedpoeng med den nye auksjonen var å kompensere staten for dette antatte tapet.

Da auksjonen startet mandag denne uken, var det et uttrykt mål – offisielt stadfestet også i statsbudsjettet – at auksjonen skulle bringe inn 400 milliarder rupi. I løpet av mandag ble målet redusert til 300 milliarder rupi.

Resultatet ble 94,1 milliarder rupi, i underkant av ti milliarder kroner.

Resultatet av 2G-auksjonen, slik myndighetene legger det fram. «Rs Cr» står for «rupees crore». En crore er 10 millioner. 9407 Rs Cr er følgelig 94,07 milliarder rupi, som tilsvarer 9,86 milliarder kroner.
Resultatet av 2G-auksjonen, slik myndighetene legger det fram. «Rs Cr» står for «rupees crore». En crore er 10 millioner. 9407 Rs Cr er følgelig 94,07 milliarder rupi, som tilsvarer 9,86 milliarder kroner.

Ifølge Economic Times of India ble dessuten bare 43 prosent av den samlede frekvensmengden solgt: Frekvensblokker som staten ventet stor rift om, var mobiloperatørene ikke interessert i.

I uttalelser fra departementet for telekommunikasjon sitert av IndianExpress.com heter det at det ble budt på 101 av 144 ledige frekvensblokker. Det ble siden presisert at disse blokkene svarer til 42,7 prosent av den samlede frekvensmengden. Forklaringen er at blokkene ikke er like store, de varierer fra 1,25 MHz til 5 MHz.

Halvparten av de forventede auksjonsinntektene skulle kommet fra frekvensblokker storbyene Delhi og Mumbai, samt i områdene Karnataka og Rajasthan. Her kom det ingen bud overhode.

For indiske brukere betyr auksjonen at den samlede kapasiteten i mobilnettet i de aktuelle områdene er mer enn halvert. Der det før var ni konkurrerende operatører er det fem igjen. Kapasitetsproblemer og manglende konkurransen kan slå ut i ugunstig prisutvikling.

Indiske mobiloperatører og analytikere stempler auksjonen som en flopp.

Statsråden for telekommunikasjon, Kapil Sibal, forsvarer seg ved kritikk mot riksrevisjonen (CAG, Comptroller and Auditor General of India – se uttalelser gjengitt i uttalelser til finansportalen MoneyControl.com) og mot teletilsynet (TRAI, Telecom Regulatory Authority of India). Det er CAG som foret høyesterett med urealistiske forventninger til hvor innbringende en ny auksjon ville være. TRAI tok utgangspunkt i de samme tallene da de fastsatte utropspriser for auksjonen: De var så høye at mobiloperatørene ikke tok sjansen på å by på annet enn et mindretall av frekvensene.

– Vi skulle ha dratt inn en lakh crore [1000 milliarder rupi] men endte opp med mindre enn 10 000 crore [10 milliarder rupi]. Vi har gjort nøyaktig det høyesterett ba oss om.

Blant premissene for regnestykket til TRAI var en svært vellykket 3G-auksjon i 2010 som tilførte statskassen 1060 milliarder rupi.

Telestatsråden konstaterer:

– Det er farlig å ekstrapolere 2010-priser til 2012. Markedet i 2008 var svært forskjellig fra det i 2010. Markedet i 2008 og 2010 er forskjellig fra det i 2012.

Man kan legge til: Det er kanskje også forskjell i attråverdighet mellom 3G i 2010 og 2G i 2012.

Statssekretær for telekommunikasjon R. Chandrasekhar sier at myndighetene nå må ta noen «alvorlige politiske beslutninger», og nevner muligheten for å kjøre en ny auksjonsrunde med nedsatt utropspris slik at man får solgt de mange ledige frekvensblokkene.

Han legger til at staten faktisk kan ha tapt penger på den nye auksjonsrunden, siden de som deltok fikk tildelt lisenser i både 2012 og 2008, har krav på å få ettergitt det de måtte betale i 2008.

Det gjør historien desto mer tragisk, for alle parter.

I en kommentar på Economic Times of India heter det at floppet av 2G-auksjonen kommer i tillegg til annen statlig økonomitrøbbel: Det kan være vanskelig for staten å nå sitt reviderte mål for underskuddet i nasjonalregnskapet, og det kan igjen føre til lavere ratinger.

Til toppen