Bredbåndsutbygging. (Foto: Rune Myhre/Dagbladet/All Over Press)

428 måter å grave en grøft

Håkon Haugli i Abelia ber noen skjære gjennom.

Etter 10-15 år med diskusjon om den såkalte «graveforskriften», har vi fortsatt et regime i Norge som i ytterste konsekvens innebærer at vi har 428 måter å grave grøft på: Én for hver av kommunene i landet.

Det er også enorme variasjoner i prisen på bredbåndsutbygging.

Kostnaden for å framføre fiber i norske kommuner varierer mellom kr. 22 og kr. 2.000 pr. meter.

Det er behov for opprydding og nasjonale standarder. Alternativet er et voksende skille, for befolkning og næringsliv, mellom kommuner som legger til rette for bredbåndsutbygging og de som ikke gjør det.

Modem

For 20 år siden, hvem hadde trodd at vi kunne koble oss på verdensveven uten klagesangen fra modemet ved siden av?

Håkon Haugli, administrerende direktør i Abelia, etterlyser i denne kronikken opprydding og nasjonale standarder for bredbåndsutbygging.
Håkon Haugli, administrerende direktør i Abelia, etterlyser i denne kronikken opprydding og nasjonale standarder for bredbåndsutbygging. Bilde: Eirik Helland Urke

Mulighetene bredbånd har gitt oss er enorme. Mange av oss er skjemt bort med høy hastighet og enkel tilgang. I store deler av landet er imidlertid ikke slik nødvendig infrastruktur for folk og næringsliv tilgjengelig. Sørlandskysten, høyfjellet og flere tettsteder i innlandet er områder som mangler bredbåndtilgang. Her er du avhengig av mobilnettet.

Hvis alt som står på dagsorden er å lese avisen og sjekke været, er det kanskje nok. For næringsvirksomhet trengs det mer kraft. Bredbånd handler ikke om underholdning og tidsfordriv, det utgjør også grunnmuren for digital innovasjon og verdiskaping.

Ambisiøst

EU har ambisiøse mål når det kommer til bredbåndsdekning. I deres digitale agenda er målsettingen klar: Alle europeere skulle ha bredbånd innen 2013, og alle skal ha tilgang til hastigheter over 30 Mbps og halvparten ha internettilgang over 100 Mbps i 2020. Dette var de kravene de så seg nødt til å stille for å sikre at alle personer har tilgang til innhold og tjenester hvor de måtte ønske det.

Det er det som må til for å legge fundamentet til fremtidenes digitale samfunn.

Ved utgangen av 2013, hadde 97 prosent av norske husstander tilgang på fast bredbånd. Det er samme nivå som for EU som helhet.

I mindre sentrale strøk («rural areas»), var andelen 87 prosent i Norge, sammenlignet med 90 prosent i EU.

Nett gir effekt

Rapporten er ikke noe «europamesterskap». Det er gode grunner til at Norge bør gjøre det bra i sammenligning med et EU som inkluderer land som Romania og Bulgaria (som ligger helt nederst i flere av statistikkene):

Bedrifter med bredbånd opplever raskere vekst og ansetter flere. Det viser en studie gjennomført i USA og Canada, som sammenlignet bedrifter med og uten tilgang på bredbånd.

Må skjære gjennom

Full bredbåndsdekning i Norge er mulig. Det krever at de som sitter med beslutningsmyndighet skjærer igjennom og prioriterer.

Bredbåndsutbyggingen har de siste årene vært preget av mangel på politisk koordinering. Teleutbyggingen har Samferdselsdepartementet tatt seg av, mens Justisdepartementet har hatt ansvaret for nødnett. Det digitale bakkenettet ligger under Kulturdepartementets område, og bredbåndsutbyggingen lå under Fornyingsdepartementet, frem til det etter regjeringsskiftet ble flyttet til Samferdselsdepartementet.

Nasjonale grep

Bredbånd er like viktig som vei. Regjeringen har en sterk satsing på samferdsel når det dreier seg om fysisk forflytning, men har ikke tatt tilsvarende nasjonale grep når det gjelder utviklingen av det digitale.

Det passer dårlig med visjonen om et moderne og effektivt Norge.

Delta i debatten
Informasjon om debattinnlegg og kronikker i digi.no

Alle innlegg må sendes til redaksjon@digi.no. Husk å legge ved et portrettbilde. Vi forbeholder oss retten til å redigere innsendt materiale.

Til toppen