450 milliarder sprøytet inn i venturefond hittil i år

Per 31. september er det investert omlag 450 milliarder norske kroner i venturekapitalfond i USA - det vil si MER enn det ble investert i super-dotcom-året 2000. Hvorfor investeres det fortsatt så mye i venturefond, når man stort sett hører at det er kapitaltørke og at IPO-markedet er dødt ?

I disse "gloom and doom"-tider ser man stort sett ikke annet enn negative overskrifter uansett om man hører på nyheter, leser magasiner, tidsskrifter eller browser nettet. Venture-kapitalen er tørket opp, leser man. Meldingen fra norske gründere her i Norge er også veldig laber om dagen.

Men la oss se på noen tall som sto å lese i San Francisco Chronicle her om dagen: Så langt i år (per 31. september) er det investert et dollarbeløp tilsvarende omlag 450 milliarder norske kroner i venturekapitalfond (VK-fond) i USA. Vi snakker altså om et vesentlig høyere beløp i 2001 enn det som ble investert i slike fond i dotcom-bransjens superår 2000. Nå er riktignok den negative avkastningen på eksisterende fond ventet å bli 25 til 30 prosent for 2001 så det arbeides nok mye i det skjulte med opprydding i den eksisterende porteføljen, slik at ny kapital kan brukes til produktive investeringer.

Så er da spørsmålet: Hvorfor investeres det fortsatt så mye i venturefond, når man stort sett hører at det er kapitaltørke og at IPO-markedet er dødt? Forklaringen er enkel og ligger hovedsakelig i at over de siste 20 år har den langsiktige avkastningen i slike fond i snitt vært på formidable 18,7 prosent - en god del bedre enn banken, for å si det slik, og dessuten bedre enn det generelle aksjemarkedets snittavkastning på rundt ti prosent over samme tidsperiode.

Så det er vel rimelig å anta at mye av disse friske VK-pengene blir investert i ny virksomhet som har utsikter til positiv cash flow, er industrielt basert og som kan bevise sin berettigelse i markedet.

For å følge opp sine investeringer har USA og Silicon Valley-baserte venturekapitalister over lengre tid aktivt deltatt i operasjonell management i de selskapene de har sine investeringer i. Dette har til nå foregått stort sett gjennom aktivt styrearbeide. Dag Tellefsen, en norsk venturekapitalist med base i Silicon Valley gjennom de siste 20 år, og 'managing partner' i flere transatlantiske VK-fond, kjente de fleste 'high flyers' lokalt og hadde et utmerket kontaktnett. Tellefsen gikk dessverre bort i fjor, men han investerte ikke i mer enn fire til fem prosjekter om gangen, ettersom han var for aktivt operasjonelt involvert. Han sto av og til opp om natten, skrev ned idéer og forhold som gjaldt hans investeringer. Nå ser vi en tilsvarende trend hos andre venturekapitalister - de begynner å bli adskillig mer operasjonelt aktive. De tar del i mangement-funksjoner innen PR, marketing, finans og andre ledelsesfunksjoner. Som en følge av dette vil det bli færre prosjekter per venturekapitalist, eller det utvikler seg en ny industri som støtter VK-arbeidet med serielle operasjonelle management-tjenester.

Vår mistanke er at man blir ikke venturekapitalist og pengesjonglør for operasjonelt å drive de bedriftene man investerer i. De trenger jo også å passe på pengene sine, slik at de ikke forsvinner til Superbowl-reklamer... En gjengangerhistorie her borte er den lokale dotcom-bedriften som fikk fem millioner dollar i funding og brukte tre av millionene på en TV-reklame under Superbowl i 1999. For det beløpet fikk de noe sånt som ett minutts 'fame', eksponert mot fotball-fansen.

En kan med sikkerhet si at det var usedvanlig dårlig anvendte midler.

Med alle de friske 450 milliardene som er sprøytet inn i USA-baserte venturekapitalfond, kan vi muligens forvente friske investeringer i nye prosjekter og en utvidet medarbeider og supportstruktur hos de store VK-firmaene. Men 'cutting edge-' og kvalitetsprodukter fra Norge vil fortsatt få lite av disse midlene så lenge man kun vifter med prototyper og forblir i Norge. Man må lokalisere seg der de store markedene er, da VK-investeringer fortsatt tar utgangspunkt i hva som er det internasjonale potensialet: For å ha noen som helst mulighet til å lykkes må den norske USA-virksomheten lokaliseres maksimalt én times kjøretur fra der hvor kapitalkilden er.

Etter 11. september er det blitt spesielt vanskelig å overbevise venturekapitalister om at de skal fly. I tillegg - basert på deres utvidede aktive deltagelse i virksomheten - blir det vanskelig å argumentere at de skal bruke mer enn én time å komme seg på jobb.

Globalisering betyr med andre ord lokal bearbeiding og tilnærming til infrastruktur der hvor kundene og kapitalkilden er.

Til toppen