I midten av mars i år - et par uker etter at Ericsson ga beskjeden om at 1.400 jobber skulle bort i Norrköping - skrev lederen for de fire fagforeningene der en debattartikkel der han advarte mot at Norrköping fullstendig kunne utraderes fra Ericsson-kartet.
Tidligere i vinter uttalte lederen for Metall i Ericsson, Jan Hedlund, at all produksjon av kretskort i Sverige var i fare. I verste fall kunne det handle om 8.000 jobber, sa fagforeningslederen.
Nå kan det se ut til at Hedlunds dystre spådommer slår til: Den svenske avisen Dagens Nyheter presenterer i dag et internt notat om den framtidige utviklingen i Ericsson, "Strategier för tilväxt", skrevet av Anders Igel - medlem i Ericssons ledelse og sjef for Infocom Systems der Norrköping-fabrikken inngår. I notatet står det svart på hvitt at produksjonen i fremtiden skal begrenses til sammensetting og testing. All annen produksjon skal utføres av underleverandører.
Ifølge Dagens Nyheter handlet vinterens avvikling av kretskortproduksjonen i Norrköping om noe langt mer enn en vanlig fabrikknedleggelse. Hele operasjonen var tvert imot et avgjørende første steg mot en total omlegging av Ericssons virksomhet. Målet er at nesten all komponentproduksjon skal avvikles og Ericsson omdannes til en rendyrket kunnskapsbedrift.
En moderne og godt fungerende fabrikk legges ned og selskapet går istedet ut på verdensmarkedet for å kjøpe produktene. Tidligere strukturendringer i Ericsson har ikke vært like dramatiske. Underleverandører har overtatt både fabrikker og ansatte, produksjonen for Ericsson har fortsatt som tidligere, men med nye eiere. På noe over ett år har 3200 Ericsson-ansatte på dette viset fått nye arbeidsgivere.
Den nye strategien er forsåvidt vagt beskrevet i Ericssons årsmelding for 1996. Der presenterer toppledelsen - med konsernsjef Lars Ramqvist, Carl Wilhelm Ros, Anders Igel og Kurt Hellström i spissen - rapporten "2005 - Ericsson Entering the 21:st Century". Rapporten er resulatet av mer enn 500 eksperters og forskeres arbeide gjennom flere år, og sier mellom annet at selskapet er i "begynnelsen av en prosess som er den mest revolusjonerende i Ericssons 120-årige historie".
Rapporten konkluderer med at fremtidens telekomindustri vil bestå av en kombinasjon av data-, media- og dagens telekomindustri. Vinnerne vil befinnes seg høyere opp i foredlingsleddet enn i dag, hvilket innebærer at programvare, systemløsninger og kundebehov er viktigere enn teknikkutvikling og komponentproduksjon.
"Tidligere har maskinvareproduksjon dominert vår bedriftskultur, i dag må vi orientere oss mot programvaren", står det i 2005-studien.
Fremtidige produkter vil inneholde stadig flere standardkomponenter som masseproduseres et fåtall steder i verden, hvilket i sin tur innebærer et kostnadspress som slår ut de små eller urasjonelle produsentene.
- Det betyr at vi må rasjonalisere komponenttilførselen dramatisk, skriver lederkvartetten Ramqvist, Ros, Igel og Hellström.
Den grundige reportasjen i Dagens Nyheter i dag viser at Ericsson kaster seg på en amerikansk trend i sin nye konsernstrategi. Ericsson akter å gjøre som "alle" i elektronikkbransjen gjør - fra IBM og Apple til HP, Dell, Motorola Texas Instruments - kjøpe komponenter fra kontraktsprodusenter. I 1994 ble det omsatt for 35 milliarder dollar i denne bransjen. I år vil omsetningen passere 80 milliarder dollar - en vekstrate som ventes å holde seg på samme nivå fram mot årtusenskiftet.
