97 prosent dekning som minstekrav?

800 MHz-båndet skal disponeres til mobilt bredbånd: Høringen er i gang.

Det går mot en viktig utvidelse av frekvensfordelingen til disposisjon for mobilt bredbånd. Frekvenser som frigjøres kommer fra blant analoge tv-sendinger.

Samferdselsdepartementet publiserte i går et høringsnotat om tildeling av frekvenser i 800 MHz-båndet. I tillegg til departementene har 137 bedrifter og organisasjoner status som høringsinstanser. Høringsfrist er 20. mai (i år).

Høringsnotatet gjør det klart at departementet ønsker at ledige ressurser i 900 og 1800 MHz-båndene skal tildeles etter de samme prinsippene som for 800 MHz-båndet, og helst på samme tid. Nye tillatelser for 800 og 1800 MHz-båndene vil gjelde fra 1. januar 2013, dem for 900 MHz-båndet vil gjelde fra 1. januar 2014.

Hovedideen i høringsnotatet er at frekvensområdene skal auksjoneres i blokker på to ganger 5 MHz, i samsvar med behovene til LTE, den antatt mest utbredte plattformen for mobilt bredbånd. 800 MHz-båndet gir seksa slike blokker. 1800 og 900 MHz-båndene gir ytterligere tre blokker hver.

Ingenting i høringsnotatet bryter med EUs retningslinjer for hvordan disse frekvensbåndene skal disponeres. Overgangen til digital tv gjør at de samme frekvensområdene frigis til mobilt bredbånd i alle EU- og EØS-land samt Sveits.

Blokker i 800 MHz-båndet er allerede auksjonert ut i Tyskland og Sverige, der de tilførte statskassene henholdsvis 28 milliarder (norske) kroner og 2,1 milliarder (svenske) kroner. Frankrike og Sveits vil holde auksjoner i våres eller tidlig denne sommeren.

Hensikten med høringen er å innhente synspunkter på problemstillinger knyttet til den forestående norske auksjonen.

Hvorvidt det skal stilles dekningskrav, og hvordan dekningskravet skal formuleres er sentrale problemstillinger. I høringsrunden stiller departementet flere spørsmål rundt dekningskrav.

De åpner for krav om befolkningsdekning på inntil 97 prosent, og ønsker synspunkter på det.

De åpner for at dekningskravet skal lyses ut som et eget objekt som tilbyderne kan gi anbud på.

Departementet ber om tilbakemelding på hvorvidt dekningskrav bare skal knyttes til én eller to blokker, ellers om det skal «ses i sammenheng med et frekvenstak utformet ut fra en vurdering av tilbyders samlede spektrumsinnehav i 800 og 900 MHz-båndene».

Det spørres også om hvor lang tid anbyderne skal kunne bruke før de oppfyller eventuelle dekningskrav.

I høringsnotatet pekes det på at Norge har tidligere knyttet dekningsforpliktelser til tillatelser gitt til GSM 900, UMTS og CDMA 450. Det konstateres at det har bidratt til høy dekningsgrad. På den andre siden peker departementet også på at «dekningsforpliktelser vil… redusere betalingsviljen» til deltakerne i anbudet, og derfor inntektene staten kan forvente fra auksjonen.

Departementet er opptatt av at det skal være reell konkurranse innen mobilt bredbånd. I notatet uttrykkes dette slik:

– Departementet anbefaler at det i denne tildelingen benyttes frekvenstak for å unngå at de tilgjengelige frekvensressursene tilfaller kun én eller to tilbydere.

Man vil altså ikke ha en gjentakelse av at bare Telenor og Netcom skal bygge ut mobile bredbåndsnett i disse frekvensene. Frekvenstak betyr en øvre grense på hvor mange blokker en gitt anbyder kan få tilslag på.

Reell ytelse i nettet er også viktig for departementet. De foreslår å fastsette «et konkret, målbart krav om at den mobile bredbåndstjenesten skal ha minimum gjennomsnittelig overføringshastighet på 2 Mb/s (nedlastingshastighet, fra nettet til bruker)», og ber om synspunkter på hvordan dette best kan etterprøves.

Departementet foreslår at tillatelsene gitt for 800 MHz-båndet skal vare i 15 år. De åpner for «noe variasjon» og for at det også kan fastsettes lenger varighet enn 15 år.

Til slutt drøfter notatet ulike typer for auksjon, og man ber om synspunkter på både auksjonstype og blokkstørrelse.

Til toppen