Du må innrømme at når du har investert noen millioner pr hode i en bedrift som ikke består av annet enn hoder, og hodene ikke trives med sin nye eier, da har du lagt et stort og skrøpelig egg.
Det siste året har vi i det skandinaviske markedet sett en internasjonal konsolidering både i det tradisjonelle IT-konsulentmarkedet, men også blant guruene som har lært seg HTML og java. I sistnevnte segment har Icon Medialab og Linné Group vært de dominerende oppkjøperne. I de tradisjonelle IT-næringene bygger Merkantildata og deres svenske og finske konkurrenter seg sterkt opp gjennom oppkjøp.
Prisingen er ofte fenomenal, og jo mer dot com preg det er over oppkjøpskandidaten, jo mer fantasifull blir prislappen.
Jeg kan forstå at man hausser opp ting som Amazon.com, Yahoo!, og også nettsteder som Eiendomsnett og JobShop. Disse satsningene inneholder noe som ikke forsvinner selv om de ansatte forsvinner, det være seg en bokhandel eller en stillingsdatabase. De er også tilstedeværende i et marked med potensial og løfter om en fager fremtid.
Men når det du kjøper er en temporær arbeidsgiver for sterke, individuelle og frie fagmennesker som kan låne deg litt tid, men ingen garantier for vedvarende substans, så må du ha ekstrem tro på at du kan tilføre disse ansatte noe mer. I USA pleier oppskriften å være enkel: Du lover - og gir dem - rikdom, helst i form av aksjeopsjoner. Her i Skandinavia har ikke nødvendigvis dette vært et fremtredende element i de oppkjøpene som har vært i det siste. I alle fall føler gjerne de dyktigste at rikdommen ikke kommer fort nok, og at den halve prosenten de sitter på etter siste runde av utvanning kanskje tross alt er i underkant av hva de føler at de er verdt. Dessuten er det jo så utrolig lett å starte for seg selv, med et konkurrerende selskap de eier 50 prosent av og som kan realiseres etter bare litt lenger tid enn det tar å få realisert den halve prosenten.
Til en helt annen pris.
