- Først nå begynner vi å tenke annonser. Vi har ikke budsjettert med å tjene penger på nettsatsingen, hverken i 1996, 1997 eller i år, sier sjefredaktør Lars Helle i Rogalands Avis til digi.no.
Avisen har vært på Internett siden august 1996. Ifølge Helle har den bygget opp et godt redaksjonelt produkt med bare ett årsverk, fordi driften av nettutgaven har vært støttet av den ordinære redaksjonen i papirutgaven. Denne redaksjonen fikk i 1997 over tolv millioner kroner i statlig pressestøtte.
På spørsmål om Rogalands Avis regner med å tjene penger på sin Internett-utgave inneværende år, svarer Helle:
_logo.svg.png){kind=logo}
- Det vil i så tilfelle være en hyggelig overraskelse. Vi har ikke regnet med at dette vil være noen inntektskilde for oss i det hele tatt.
A-presseavisene Dagsavisen Arbeiderbladet, Demokraten, Lofotposten og Moss Dagblad, har egne nettutgaver. Disse avisene fikk henholdsvis 30 - 5,1 - 1 og 3,5 millioner kroner i pressestøtte i 1997.
Også Telemarksavisa, som i 1997 mottok 5,9 millioner kroner i statlig produksjonstilskudd, er opptatt av å være på Internett.
- Vi er opptatt av å være tilstede på Internett, men vi har primært sett på nettutgaven som et støtteprodukt for papiravisen, sier sjefredaktør Jan Erik Larsen i Telemarksavisa. Han vil ikke ut med hvor kostbar nettsatsingen har vært for avisen, men han regner med at nettutgaven vil bli et kommersielt produkt om ikke alt for lenge.
- Med kommersielt mener jeg at vi har betydelige inntekter på nettutgaven. Det har vi ikke per i dag.
I motsetning til Larsen, svarer imidlertid ansvarlig redaktør Ove Mellingen på spørsmålet om avisen har hatt betydelige utgifter på sin elektroniske utgave:
- Den første delen av satsingen var med blanke ark, så den var veldig ressurskrevende. Dagens løsning der vi samarbeider med Bergensavisen er mindre ressurskrevende. Besøkstallene har også gått kraftig opp, sier han.
Heller ikke Mellingen kan gi svar på hvorvidt Telemarkavisas nettsatsing er lønnsom. - Det er vel Bergensavisen som har best føling med det, sier han.
Bergensavisen, som i 1996 fikk over 20 millioner kroner i pressestøtte fra Statens medieforvaltning, investerte samme år 1,3 millioner kroner i sin egen nettutgave. I 1997 fikk avisen 23,6 millioner i statlig tilskudd. Samme år begynte avisen å bygge opp en sentral enhet for samtlige nettaviser i konsernet, deriblant Telemarksavisa.
Stig Frode Opsvik er nettredaktør i Bergens Avisen (BA) og redaksjonelt ansvarlig for nettutgaven.
- Per i dag er ikke vår nettavis en netto inntektspost, det går ikke med overskudd. Men vi har en viss inntekt av lokalt annonsesalg, og dette beløpet regner vi med skal stige ytterligere i år. Utgiftene BA hadde på denne satsingen i fjor, var i hovedsak min lønn og endel utviklingstjenester som ble kjøpt utenfra. Det dreier seg ikke om noen spesielt store beløp, sier Opsvik.
Etter det digi.no har grunn til å tro, ligger internettutgiftene til BA på rundt en million for 1997 og inntektene på rundt 500.000.
Den sentrale satsingen A-pressen har på Internett, inkluderer 12 aviser.
Opsvik forteller at BA har trukket på redaksjonelle ressurser innen den trykte utgaven av avisen. Han avviser likevel at A-pressen bruker pressestøtten til å utvikle internettutgavene av avisene.
- Vi har fått tilskudd fra A-pressen til internettsatsingen, men det er ikke snakk om at vi bruker pressestøtten til vår nettsatsing, sier Opsvik.
