A-pressetopp: Det finnes ikke originaler på Internett

- Opphavsrett på Internett kan ikke følge samme prinsipper som opphavsrett for andre medier. Det finnes ikke originaler på Internett, sier Trond Hovland i A-pressen til digi:media.

Prosjektlederen for A-pressens Internett-satsinger uttaler seg på bakgrunn av de siste dagenes debatt rundt Riksagenten.

- Å ha et trykket ark på en flate er per definisjon en original. Bits er ikke det, sier han og mener at de opphavsrettslige prinsippene som gjelder for andre medier derfor ikke kan gjøres gjeldende på Internett.

Samtidig understreker han at det fra A-pressekonsernet som eier ikke er direkte involvert i tjenesten og at konsernet ikke har tatt opp saken internt ennå. Det er derfor hans egne betraktninger han her gir uttrykk for.

- Det springende punktet i denne sammenheng er om det finnes originaler i dette mediet. Forutsettingen for nettet hittil er at det er brukeren som har kontrollen.

Han kan derfor ikke se at bruken av andres redaksjonelle stoff på Internett, kan sammenlignes med bruken av faksimiler i pressen, eller at prinsippene for faksimilebruk også bør gjøres gjeldende på nettet.

- Jeg synes det er en veldig urimelig tolkning å sammenligne dette med en faksimile, fordi dette mediet er brukerdefinert. Så lenge teknologien ikke tillater deg å låse utformingen, så kan det ikke sammenlignes med en faksimile, sier han.

Men den utformingen som innholdsleverandøren har valgt, og som ligger på innholdsleverandørens server, må vel regnes som originalen?

- Nei, for denne utformingen vil likevel bli påvirket av de valgene brukerne gjør, som hvilket program de bruker og om de har slått av grafikken eller ikke. Dette mediet er umulig å styre i dag og vanskelig å få til å passe inn i et papirformat, sier Hovland.

Han mener debatten rundt bruk av andres redaksjonelle materiale på Internett må deles inn i tre hovedspørsmål.

- Det ene er generell opphavsrett i forhold til linking til andres tjenester. Bare det å linke til redaksjonelt stoff, kan bety at materialet framstår i en annen sammenheng og innebærer dermed en redaksjonell avgjørelse for den som linker. I dag linker alle til alt i prinsippet, og sånn tror jeg det også vil være i framtida.

Det andre spørsmålet er i forhold til sammenredigering av ulike kilder. Dette kan gjøres manuelt eller ved hjelp av agenter, og Hovland sier at retten til å lage slike lister er beskyttet gjennom opphavsretten for databaser.

Det tredje og avgjørende spørsmålet for Hovland er hvilken ramme en setter andres redaksjonelle stoff inn i.

- Jeg ser at dette var et grensetilfelle, når vi rammet inn den gamle originalen med noe annet, og at det kan irritere. Framvisning av originalen i andre rammer kan jeg derfor se at er problematisk og et uavklart område, sier prosjektlederen.

Han har imidlertid ikke sett noe som kan overbevis ham om at dette bryter med opphavsretten.

- Spørsmålet her er hvor grensene for produktets omgivelser går. For meg koker dette ned til om en er for rammer som teknologisk mulighet eller ikke. Jeg ønsker imidlertid ikke å ha noen klare oppfatninger på forhånd av hva som er riktig eller ikke. Vi ser hvilke reaksjoner dette skaper, og denne diskusjonen har jo kommet i etterkant av utprøving av denne teknologien. Sånn må det jo også være på nettet.

Til toppen