Å skjemmes over egen framgang

Igjen jakter Microsoft i markedets ytterkant. Gjenlevende konkurranse må utnyttes maksimalt, skal retten kunne overbevises om at monopolet ikke finnes likevel.

Man kunne kanskje betegne det som jaktens aristokratiske fase, der monopolisten skjønner han har vært for grådig, og at småviltet må pleies kjærlig en stund før bestanden blir stor nok til å jaktes på igjen. Det er et tegn på strategisk innlevelse i egne interesser når reven tar en pause tidsnok til ikke å utrydde haren fullstendig.

Det er slike assosiasjoner jeg får når jeg betrakter de siste referatene fra monopolsaken mot Microsoft, der selskapets advokater bruker enhver anledning til å trekke fram nye bevis på de mange utfordrerne i markedet. Både Linux og AOLs bestrebelser på å overta Netscape utnyttes flittig. Til og med prisen som AOL må betale blir et argument. Den er dobbelt så stor som da Microsoft kom med sitt tilbud på to milliarder dollar for et par år siden - og da kan vel ikke Microsoft ha tilført Netscape noen alvorlig skade?

Det finnes to tolkninger av de såkalte "Halloween-dokumentene" (se referansene til tidligere artikler på digi.no i margen til høyre). Den ene er at de gjenspeiler uro innen Microsoft over Linux' voksende popularitet. Den andre er at de er bevisst lekket av Microsoft for å gi et inntrykk av at Linux utgjør en alvorlig trussel mot Gates og kompani.

Mannen som mottok de to første Halloween-samlingene og la dem ut på nettet, Eric Raymond, avsanner den siste tolkningen kategorisk i et intervju med ZDNet.

- Microsoft oppførte seg på en måte som viste at de var overrasket da det første dokumentet kom ut. Men de fant ut at det var for farlig å ljuge om det med justisdepartementet snusende rundt omkring, sa Raymond.

Er dette overbevisende? Microsoft nølte og drøyde før innrømmelsen kom at dokumentene var ekte. Den reaksjonen er også flertydig. Om Microsoft ble stilt i forlegenhet, har selskapet likevel raskt funnet hvordan forlegenheten kan utnyttes fordelaktig i rettssaken, der Microsofts advokater legger ut om trusselen fra Linux, mens myndighetenes talspersoner mener Linux er både ufarlig og irrelevant.

Det andre Raymond forteller - at han fikk dokumentene fra ulike personer som han ikke kjenner og som han ikke oppgir navnet på - bekrefter verken den ene eller den andre tolkningen. Men det tredje Halloween-dokumentet ble gitt ham i begynnelsen av november av en talsperson for Microsofts kontor i Nederland, og det kan vanskelig tolkes som en motvillig handling.

Netscapes skjebne som underbruk av mediebedriften America Online, tolkes av ulike instanser - fra USAs myndigheter til forbrukerorganisasjonen Consumer Project on Technology - som et resultat av de problemene Microsofts ulovlige forretningsmetoder har påført Netscape.

I forbindelse med rettssaken er Microsofts poeng stikk motsatt: Fusjonen viser hvordan konkurranseforholdene i IT-bransjen kan endres over natta, og at påstander om fravær av konkurranse simpelthen ikke holder vann.

- Den foreslåtte avtalen er et ugjendrivelig bevis på at ikke noe selskap kan kontrollere tilførselen av teknologi. Vi er del av en industri som er usedvanlig dynamisk og i stadig endring, sa Microsofts advokat William Neukom til journalistene under en pause, etter et forgjeves forsøk på å få det fiendtlige vitnet fra justisdepartementet, Frederick Warren-Boulton, til å innse nettopp dette.

Microsofts troverdighetsproblem forsterkes av det mest typiske trekket i selskapets helhetlige psykologi: Microsoft har alltid følt seg underlegen og truet, og har alltid visst å utnytte denne følelsen til å motivere seg for harde slag. Når det unntaksvis føler at det har grepet, har det senere skjønt at dette var et svakhetstegn. Det beste eksemplet på dette er stormannsgalskapen høsten 1994, da Microsoft forberedte lanseringen av Microsoft Network som en erstatning for Internett, og offentliggjorde visjoner om bokstavelig talt å overta all verdens kommunikasjoner.

Men da var det Microsoft selv som reagerte, ikke USAs myndigheter.

Til toppen