Å tjene penger på nett - del 2

Dotcom-døden til tross, det er fortsatt mulig å tjene penger på nett. I tre artikler ser Nina Furu nærmere på noen av de nye, økonomiskemodellene som har vokst fram, og hvilket potensial som ligger i dem. Her er del 2.

Del 2 - Å tjene penger på eget innhold

I forrige artikkel så vi på måter å tjene penger på nettstedets trafikk. I dette kapitlet er emnet å tjene penger på det innholdet man produserer - modeller som burde være interessante for mange redaksjonelle nettsteder.

Hittil har innholdsbaserte inntektsmodeller primært vært orientert mot andre nettaktører som kunder, heller enn direkte mot sluttbrukerne. Et nytt system for belastning av mikrotransaksjoner på nett via mobiltelefon er imidlertid i ferd med å endre på dette - se alternativ 7 lenger ned i denne artikkelen.

Men altså først, de mer tradisjonelle innholdsbaserte modellene :

Alternativ 5 - Innholdsinntekter
En nærliggende inntektskilde, for nettsteder som produserer reportasjer, artikler, videoer, lyd etc, er rett og slett å selge dette innholdet. I motsetning til i tradisjonelle medier, er det imidlertid sjelden sluttbrukeren som er den betalende kunden på nett. I stedet er salg av innhold som regel rettet mot andre nettsteder.

Å selge innhold kan gjøres på flere måter. En modell som er stadig mer utbredt, er at nyhetstjenester selger en "nyhetsfeed" til nettsteder som ikke selv har slik oppdatering. Det settes da gjerne opp en teknisk integrasjon, som gjør at det avtalte innholdet løpende overføres og vises som del av kundens eget nettsted - enten som nyhetslinker eller i mer utfyllende form.

Hvilken vei pengestrømmen skal gå i slike samarbeid er fremdeles uavklart, ettersom "selge-innhold"-modellen faktisk har mye til felles med andre modeller der pengestrømmen går motsatt vei. I den ene ytterlighet finnes det dermed innholdsleverandører som betaler for å få sitt stoff eksponert på et annet nettsted, og i den andre enden av skalaen finnes det (stadig flere) nettsteder som betaler for å motta slikt innhold fra innholdsleverandørene.

For å gjøre denne forvirringen total, er den normale portalmodellen i dag en ikke-økonomisk vinn-vinn-modell, der samarbeidet går ut på at portalen får innhold og innholdsnettstedet får trafikk, men ingen penger skifter hender.

Ettersom det man betaler penger for på nett vanligvis er trafikk (nesten all annonsering på nett har til hensikt å hente brukeren inn til annonsørens eget nettsted), er da også gjerne trafikkstrømmen den motsatte av pengestrømmen:

Nettsteder som betaler for innhold får vise dette innholdet på sine egne sider, og får således mer trafikk - eller rettere sagt: Beholder den trafikken de har i stedet for å sende den ut til eksterne nettsteder.

Innholdsleverandører som betaler for eksponering gjør det for å få klikk på linker som fører brukeren til det underliggende nettstedet, altså på samme måte som en annonse gjør.

I andre land, for eksempel i Danmark, har alle de større nettavisene prislister på å selge sitt innhold. Ofte går dette på en prisskala som følger:
  • Kun overskrifter kan hentes inn og vises gratis, så lenge linken fører til artikkelen hos innholdsleverandøren (tilsvarende vår norske modell)
  • Overskrifter, ingresser og bilder kan vises på andre nettsteder mot betaling. Når brukeren klikker på linken, kommer han fremdeles til innholdsleverandøren. Dette er per i dag vanligvis gratis i Norge, men koster altså penger i Danmark
  • Hele artikler kan vises på nettstedet (eller i nettstedets frameset) mot en langt høyere pris. Innholdsleverandør står som byline, og artikkelen kan (som regel) ikke selges videre til andre.

Den siste modellen er tilsvarende NTBs nettbaserte nyhetsprodukt her i Norge, hvor man kan kjøpe nyhetsartikler og vise dem selv på denne måten. I det siste har store portaler som SOL også begynt å vise hele artikler fra andre innholdsleverandører, bl.a. NRK, slik som dette, og portalen Spray eksponerer sitt datterselskap Nettavisens saker tilsvarende. NTB må altså belage seg på en helt annen konkurransesituasjon i tiden framover.

Med unntak av samarbeid med NTB, har det i Norge hittil ikke vært noen tradisjon for å betale for redaksjonelt innhold fra andre nettsteder. I stedet har man basert seg på nettkonvensjonen at det å linke en sak er betaling nok. Det er all grunn til å tro at dette vil endre seg i tiden fremover, og det er grunn til å tro at pengestrømmen vil tilflyte de som kan generere trafikk for andre - enten i form av å gi en verdiøkning til nettstedet med innhold, eller i form av faktiske klikk.

Pengestrømmen i dette samarbeidet kan altså gå begge veier, men man kan jo anta at nettsteder som selv har relativt statisk innhold, f.eks. reisebyråer på nett, jobbsøketjenester og nettbutikker, vil være interesserte i å betale for dynamisk oppdatert, relevant innhold, enten i form av linker eller hele saker. Dette fordi slikt innhold vil stimulere til gjenbesøk og gi nettstedet merverdi i forhold til brukeren.

Man kan også tenke seg at det vil komme en økning i etterspørselen etter "program-journalistikk", der nettsteder bestiller artikler om gitte emner og viser dem på eget nettsted. Sistnevnte vil være tilsvarende et bedriftsmagasin som kjøper en artikkel om et gitt emne av en frilanser.

Uansett vil innholdsleveranse (spesielt til kommersielle aktører) være en potensiell inntektskilde for nettsteder som produserer nyhetsstoff og annet relevant, journalistisk innhold. Dette vil nok i sin tur komme til å reise en del etiske spørsmål. Man kan tenke seg scenarier som for eksempel at en farmasøytisk bedrift kjøper nyhetssaker fra en medisinsk innholdstjeneste, og at innholdsleverandøren skriver kritisk om bedriftens produkter - eller rosende om konkurrentens. Hvordan vil dette påvirke samarbeidet, og hvilke konsekvenser vil det få?

Alternativ 6 - SMS-tjenester
En annen mulig inntektskilde er å tilby innhold i form av SMS-tjenester. Dette kan gjøres på mange måter. Den enkleste er at man på sitt nettsted presenterer standard SMS-tjenester som logoer og ringetoner, og får en egen bestillingskode som brukeren benytter når han vil bestille dette. Koden er unik for nettstedet, og nettstedet mottar en viss prosent av det brukeren betaler for logoen, ringetonen, vitsen, trafikkmeldingen eller hva det måtte være. Typisk mottar nettstedet mellom 20 og 40 prosent av det meldingen koster, etter at teleoperatørene har tatt sitt. Har man mange brukere, kan dette være en hyggelig ekstrainntekt.

Sett fra den innholdsansvarliges ståsted kan SMS-tjenester også være en nyttig merverdi for brukeren. Har man en seksjon for motor og bil, kan det for eksempel være god merverdi å tilby brukeren å abonnere på trafikkmeldinger eller radarvarsling per SMS. Likedan, har man en musikkseksjon, kan man tilby aktuelle hits som ringetoner, eller man kan tilby scoringsvarsel i tilknytning til sportsstoff.

Alle disse tjenestene tilbys ferdige av gateway-operatørene, og de er som regel identiske for alle nettsteder som har samarbeid med den samme operatøren. Dette gjør at sluttbrukeren lett får følelsen av at "det er det samme overalt".

En mer avansert form for SMS-tjeneste er at nettstedet tilbyr sitt eget innhold i SMS-form mot betaling. Et nyhetsnettsted kan på denne måten gi brukerne anledning til f.eks. å abonnere på oppdaterte nyheter, kulturhendelser, produktnyheter, hendelsesvarslinger eller lignende. I de tilfellene der nettstedet selv holder innholdet, mottar det også som regel en noe større andel av det tjenesten koster brukeren.

De fleste nettsteder som ikke selv disponerer en mobil gateway trenger en samarbeidspartner for å sette opp slike tjenester. Det finnes eksisterende gateways som samarbeider med enkeltleverandører om slike tjenester, eller man kan henvende seg til et kommunikasjonshus som for eksempel mitt eget Gazette, som kan sette opp slike tjenester fra a til å, eventuelt integrert med innholdsleverandørens eget nettsted.

Alternativ 7 - M-pay
M-pay er et produkt som nettopp er kommet på markedet, og er ganske genialt i all sin enkelthet. M-pay er rett og slett en måte å ta betalt for innhold på nett over mobiltelefon, slik at sluttbrukeren belastes for en mikrotransaksjon via sin mobiltelefonregning.

Systemet fungerer slik: Det prislagte innholdet på nettstedet beskyttes med en passordmekanisme. For å få tilgang til innholdet må brukeren sende meldingen mpay <kronebeløp> til et aksessnummer. Det genereres så et passord som brukeren mottar på sin mobiltelefon, skriver inn på nettstedet og får tilgang til innholdet.

M-pay er en nøytral valuta, slik at hvis brukeren skulle ombestemme seg, er ikke den genererte koden verdiløs men kan i stedet benyttes som betaling på et annet M-pay nettsted.

Foreløpig er maksimumsbeløpet for M-pay 10 kroner. Det er likevel nok til at man kan legge ut MP3-filer, bilder, nøkkelinformasjon og annet høyattraktivt innhold og ta betalt for det .

Andre løsninger over mer eller mindre samme lest er under utvikling, blant annet SmartPay . SmartPay er imidlertid kun tilknyttet en enkelt bank, og krever at brukeren på forhånd bytter ut SIMM-kortet i sin mobiltelefon. Til gjengjeld finnes det ikke her samme begrensninger på beløp, ettersom SmartPay-løsningen belaster brukerens bankkonto og ikke mobilabonnementet.

Det virker likevel som mobile tjenester er i ferd med å løse det klassiske mikrotransaksjons-problemet på nett, så fremtiden for brukerbetalt innhold ser i grunnen lysere ut enn noen gang.

Alternativ 8 - Informasjons-/Kompetansesalg
Kompetansesalg er ikke direkte en inntektsmodell for et nettsted, men jeg nevner det likevel ettersom det er en mulig inntektskilde for bedriften som driver nettstedet, og det jo faktisk er en modell som er basert på å tjene penger på informasjon som bedriften produserer.

Denne bedriften kan selge kompetanse, utviklet gjennom arbeid med nettstedet, eller innsamlet over nett. Eksempel på førstnevnte er et nettsted som har høstet ekstensive erfaringer med f.eks. en gitt publiseringsløsning, og som så leier seg ut som konsulenter til andre mulige brukere av løsningen. Sistnevnte er bl.a. noe Norsk Gallup Institutt gjør når de foretar nettbaserte undersøkelser og selger den fremkomne informasjonen.

En annen variant over sistnevnte tema er nylig oppståtte nettsteder som TestitOnline AS som foretar brukerundersøkelser på nett for kunder, og som rekrutterer nettbrukere til sine testpaneler med et spesielt poengsystem.

Informasjon er alltid verdifull vare, og et nettsted som sitter på ekstensiv og dyptpløyende informasjon - enten denne er innsamlet med henblikk på egen bruk eller på oppdrag fra klient - har en mulighet til å tjene penger på denne.

Artikkelserien fortsetter her: Å tjene penger på nett - del 3

Tilbake til kapittel 1

Til toppen