ADSL-tilbud gir klagestorm hos forbrukernes vaktbikkjer

Forbrukerombud Bjørn Erik Thon har opplevd at norske ADSL-kunder er svært misfornøyde etter at han åpnet for klaging via e-post.

Stadig flere klager til Forbrukerombudet. Ved utgangen av mai i år var det registrert 1321 saker. Det er 221 flere enn i tilsvarende periode i fjor, det vil si en økning på 20 prosent.

Det er det høyeste antall klager Forbrukerombudet noensinne har mottatt de fem første måneden av året.

Terskelene for å klage er blitt betydelig lavere etter at det nå er mulig å klage til ombudet via e-post. Men det vesentligste er at forbrukernee har sett seg lei på markedsføring og avtaler på IKT-området.

Det gjelder særlig spørsmål i forbindelse med bredbåndstilbudene og ADSL-leverandørene i særdeleshet.

- Vi har fått svært mange henvendelser når det gjelder ADSL. Disse kan egentlig kategoriseres i tre punkter: Oppfatningen om at utbyggingen gjelder hele landet, noe som ikke er tilfelle. Installasjonstiden, hvor det har vært over tre måneders ventetid. Og prisopplysning, sier forbrukerombud Bjørn Erik Thon til digi.no.

Han nevner spesielt juletilbudet fra Telenor på 99 kroner hvor det ikke fremgikk verken installasjonskostnader eller månedgebyret på flere hundre kroner. Thon sier at denne type villedende markedsføring, i tillegg til lovnader om svært hurtig aksess, er blant hovedtemaene de tar opp med leverandører som Telenor og NextGenTel .

- Vi har egentlig fått god repsons på henvendelsene våre. Jeg tror de er inne på et riktig spor. Den prosentvise økningen etter tre måneder var mye større enn etter fem måneder, sier han og mener at flere av de siste reklamekampanjene tyder på at teleoperatørene har skjerpet seg.

Han innrømmer at den økte klagestrømmen fører til utfordringer for ombudet som ikke får økt bemanning når forespørselene øker.

- Vi svarer på alle henvendelsene vi får, men alle får jo ikke svar med en gang. Med e-post blir klageterskelen mye lavere og folk forventer å få umiddelbar respons. Vi får stadig sure oppfølgingsbrev som viser til henvendelsen for to dager siden, sier Thon.

Han forteller at forbrukerne også reagerer på å motta uønskede reklamemeldinger via e-post eller som tekstmelding på mobiltelefonen.

- De synes det er svært påtrengende å få meldinger som de ikke har bedt om. Det er, etter markedsføringsloven paragraf 2b, forbudt å sende ut slik reklame uten å innhente forhåndssamtykke fra mottaker, mener han.

Til toppen