Friprog-senteret advarer IT-minister Rigmor Aasrud å bruke Altinn som bærebjelke for sin digitale strategi. (Bilde: Per Ervland)

Advarer mot Altinn

Utvidet Altinn gir ordet leverandørbinding helt ny mening, skriver Christer Gundersen.

KOMMENTAR: Regjeringen varslet onsdag forrige uke en ny felles plattform basert på Altinn. Den nye plattformen skal være bærebjelken for felleskomponentene som skal brukes av alle statlige virksomheter. En digital postkasse til alle innbyggere er en av de nye tjenestene som skal tilbys.

Lansering av Altinn som fundamentet for en ny «digital postkasse» og andre nye fellestjenester for offentlige sektor er blant de mest konkrete prosjektene i regjeringens nye digitaliseringsprogram.

Altinn som tidligere har vært en sentral løsningen i offentlig sektor vil med dette gå over til å være samfunnskritisk. Mange snakker i denne sammenheng om de store tekniske problemene som Altinn har hatt over lang tid og at man ved å utvide betydningen av Altinn også øker risikoen.

Få snakker imidlertid om det faktum at teknologien Altinn er bygget på eies av leverandørene og ikke av Brønnøysundregistrene som utvikler lønsingen på vegne av offentlig sektor.

Christer Gundersen er Seniorrådgiver offentlig sektor i Friprogsenteret.
Christer Gundersen er Seniorrådgiver offentlig sektor i Friprogsenteret.

Utviklingsplattformen som ligger til grunn for Altinn eies av leverandørene, vi som bestiller har ikke kontroll over fremtidig funksjonalitet og vi har heller ingen mulighet til å påvirke lisensvilkårene i fremtidige versjoner.

Lykkes man med å få alle etater til å kommunisere med innbyggerne gjennom Altinn vil vi derfor se en leverandørbinding uten sidestykke når «alle» bruker en løsning som eies av et par leverandører. Det paradoksale her er at jo mer «vellykket» denne felleskomponenten blir, desto mer låst vil offentlig sektor bli til denne ene plattformen.

Selve løsningen som er utviklet med offentlige midler er riktig nok eiet av Brønnøysundregistrene, men selv her har leverandørene til prosjektet skaffet seg en eksklusiv rett til å skaffe seg nye oppdrag basert på et produkt som det offentlige har betalt opp mot en milliard kroner for å få utviklet. På fredag kunne digi.no avsløre at Accenture har mulighet til å selge Altinn som løsning videre uten at Brønnøysundregistrene for noe igjen for et eventuelt salg.

Problemet er ikke at leverandørene får mulighet til å videreutvikle og selge produktet, men at det gjøres eksklusivt for Accenture som er med i prosjektet.

I forbindelse med lanseringen av prosjektet med Altinn som en sentral komponent beskrives en fremtidig utvikling hvor kommunene blir brukere av plattformen som en naturlig fremtidig utvidelse.

Dette vil med andre ord skape en situasjon hvor de fleste offentlige virksomheter kommuniserer med innbyggerne gjennom en og samme løsning. I utgangspunktet kan en slik fellesløsning høres ut som en god plan, med argumentet om at man slipper å kjøpe den samme løsningen mange ganger som det mest åpenbare. Det som gir mange av oss i IT bransjen frysninger på ryggen er at et slikt fremtidsbilde vil gi en leverandørbinding som norsk offentlig sektor ikke tidligere har sett maken til.

Løsningen bør derimot være å bygge et rammeverk basert flere felleskomponenter som spiller sammen fremfor å satse på et stort og lite manøvrerbart hangarskip.

For å unngå at noen enkelte leverandører får for mye makt må vi sørge for at vi får utviklet felleskomponentene basert på fri programvare hvor kildekoden er åpen og fritt tilgjengelig for alle. Dette vil gi alle leverandører mulighet til å bygge videre på de løsningene som utvikles fremfor dagens situasjon hvor en eksklusiv klubb med leverandører får mulighet til å styre utviklingen.

Artikkelforfatteren er Seniorrådgiver offentlig sektor i Friprogsenteret.

Til toppen