Advarer mot Grete Knudsens bredbåndspolitikk

Kommunenes sentralforbund stiller seg kritisk til at kommunene må ta regningen for regjeringens bredbåndsplaner. Med en skral kommuneøkonomi kan bredbåndsplanene til regjeringen føre til A- og B-lag blant norske kommuner, mener KS.

Kommunenes Sentralforbund (KS) er kritisk til regjeringens bredbåndsplaner. En dårlig kommune-økonomi vil føre til at noen kommuner vil henge etter, mens andre kommuner vil bli bedre stilt, mener Svein Erik Wilthil, underdirektør i KS.

Han forteller til digitoday.no at det vil koste omtrent 2,5 milliarder kroner å skaffe bredbånd til alle skoler, helseinstitusjoner og bibliotek samt kommunesentra. Men dette inkluderer ikke den kanskje største utgiftsposten, nytt utstyr, programvare og utvikling av nye tjenester.

- Regner man med programvare og maskinvareoppdateringer blir regninga stor, uten at vi har noen tall på dette. Man forutsetter at kommunene skal dekke dette selv. Slik har det jo alltid vært, sier Wilthil til digitoday.no.

Målet til regjeringen er at alle kommunesentra skal ha et konkurransemessig godt tilbud om bredbånd innen 2002, mens alle husstander i landet skal ha det samme tilbudet innen 2004.

KS frykter at kostnadene ved politikernes vedtak på dette området vil presse en allerede hardt prøvet kommune-økonomi flere steder.

- Når det gjelder sentrale strøk så tror ikke jeg det vil bli vanskelig med selve oppkoblingen til bredbånd. Det kan derimot bli et problem utenfor de sentrale strøk, sier Wilthil til digitoday.no.

Han er redd for at den samme klasseskille-utviklingen som har rådet grunnen i skolevesenet nå kan akselereres på grunn av bredbåndsplanene til regjeringen.

- Det vi har sett innenfor skolesektoren er at det er store forskjeller fra kommune til kommune. Ta Modalen kommune for eksempel, hvor alle innbyggerne i dag har bredbånd. Det er på grunn av at kommunen har en god økonomi, sier KS-direktøren til digitoday.no.

Dette endrer ikke HØYKOM-midlene på. Dette er en støtte som stort sett gis til ulike pilotprosjekt.

KS mener løsningen er at kommunene har en generelt god økonomi. Mens noen kommuner kan bestemme seg for å satse millioner på bredbånd er det andre kommuner som i dag må velge mellom å ruste opp skolebygg eller bygge sykehjemmet de lovet velgerne for ti år siden. Da blir bredbånd vanskelig å ta med i budsjettene.

- Det viktigste er at kommunene har generelt god nok økonomi. Vi har lite tro på øremerking, sier Wilthil til digitoday.no.

Han mener regjeringens bredbåndsplaner er veldig ambisiøse, samtidig som planene har en fattig regningsbetaler, kommunene.

Til toppen