- Man må ha et informert samtykke fra foreldrene dersom bilder av personer under 15 år skal publiseres på Internett. I tillegg bør man være varsom med å publisere, navn og andre opplysninger om barn og unge på nettet. Tenk nøye gjennom behov og formål, og se også på ulempene publiseringen kan innebære, sier Datatilsynets informasjonssjef Hege Njaa Rygh.
I går skrev Datatilsynet på sine nettsider at de hadde sendt et brev til Tromsø Kommune der de ba om en redegjørelse for hvorfor bilder av årets førsteklassinger er publisert på Internett med fullt navn. Tilsynet vil vite hvem som i dette tilfellet står bak utleveringen, og om de har forholdt seg til regelverket på området. Kommunen har fått en uke på seg til å svare på henvendelsen.
Da digi.no ringte Tromsø Kommune i går ettermiddag visste de ikke hva dette dreide seg om. Njaa Rygh innrømmer at den vanlige rutinen er at slike brev fakses samtidig som tilsynet opplyser om brevet på nettsidene sine.
- Det er et offentlig brev, så det er helt OK å publisere informasjonen slik vi gjorde i går. Vanlig folkeskikk er imidlertid å informere mottakeren av brevet samtidig. Det fikk jeg ikke gjort i går, fordi jeg var ute av huset på det tidspunktet, sier Njaa Rygh og beklager hendelsen.
Hun understreker at kommunen har et ansvar for de kommunale skolene, og at reglene er klare når det gjelder nett-publisering av små barn med både for- og etternavn på et klassebilde.
- Vi vet at de som har interesse for små barn titter på klassebilder. Dette kan være et misbruksanliggende. Både skoler og lærerorganisasjoner har fått informasjon om dette, og det er derfor vi ber om redegjørelsen fra Tromsø Kommune. Vi vil vite hva som er skjedd.
Njaa Rygh forteller at Datatilsynet har fått utrolig mange henvendelser - både fra lærere og foreldre - det siste året.
- De har fått mer kunnskap, og lurer nå på både hva som er lov å gjøre og hva som er lurt i forhold til barnebilder og Internett.
På sine nettsider påpeker tilsynet at opplysninger på Internett er søkbare for alle.
"Informasjonen kan enkelt hentes fra inn- eller utland, og den kan bli brukt i direkte markedsføring, videresalg eller til andre fremstøt overfor den mindreårige. Slik bruk av opplysningene er oftest uønsket og i mange tilfeller ulovlig. Om navn eller e-postadresse har kommet på avveie, er det begrensede muligheter for å kontrollere hva ungdommen eller barnet mottar.
For personer under 18 år er det i utgangspunktet foresatte som skal samtykke på barnets vegne, men dersom den mindreårige er over 15 år, kan han eller hun selv gi sitt samtykke til at skolen/foreningen publiserer bilde av dem på Internett. Den foresatte skal også i disse tilfellene få informasjon om konsekvensene av å gi slikt samtykke. Datatilsynet er i dialog med Forbrukerombudet, hvor det vurderes om det er nødvendig å heve aldersgrensen for samtykke til 18 år. "
