Ære og anseelse fritt vilt på nettet

Amerikanske Internett-operatører kan trekke et lettelsens sukk etter to viktige prinsippavgjørelser i New York nylig, der domstolene slår fast at operatørene ikke er ansvarlige for enkeltpersoners ytringer på nettet.

Trusselen om erstatningsansvar for æreskrenkelse, krenkelse av privatlivets fred og liknende overtredelse av erstatningsrettslige regler som tar sikte på å beskytte individets anseelse, privatliv og sjelefred, har lenge forstyrret nattesøvnen til amerikanske internettoperatører. Etter et par ferske domstolsavgjørelser fra New York har nettoperatørene, i det minste de som er underlagt New Yorks lovgivning, kunnet puste lettet ut.

Den første avgjørelsen kom i desember i fjor, og ble avsagt av mellominstansen i delstaten New York. I den saken ble Prodigy saksøkt av en amerikansk speidergutt som opplevde at hans navn og nettidentitet ble tatt i bruk av en ukjent svindler som sende obskøne og truende meldinger i guttens navn til guttens speiderleder. Svindleren posterte også vulgære og til dels obskøne meldinger i speiderens navn på en av Prodigys oppslagstavler.

Gutten saksøkte Prodigy for å ha utvist uaktsomhet ved å la andre åpne en konto hos Prodigy i hans navn, og krevde erstatning for æreskrenkelse og psykisk tort og svie. (Hvorvidt det påstatte begivenhetsforløpet i det hele tatt kan karakteriseres som æreskrenkelse er vel tvilsomt nok. Domstolen tok ikke endelig stilling til det spørsmålet men avviste saken på annet grunnlag.)

Når det gjaldt epost-meldingene kom domstolen naturlig nok til at Prodigy var å betrakte på samme måte som et telefonselskap som overfører æreskrenkende tale. På samme måte som et telefonselskap spilte Prodigy en helt og holdent passiv rolle i formidlingen av e- post og kunne derfor ikke betraktes som opphavsmann til de injuriende utsagnene.

Domstolen fant utsagnene som ble plassert på Prodigys oppslagstavler mer tvilsomme, spesielt fordi Prodigy forbeholder seg retten til å redigere materiale som blir plassert på firmaets oppslagstavler. Ikke desto mindre kom domstolen til at Prodigys rett til å redigere budskapene ikke påførte selskapet noen tilsvarende plikt til å gjøre det. Hvorvidt domstolens avgjørelse kommer til å beskytte nettoperatører for ethvert ansvar selv i spesielt grove tilfeller lot imidlertid domstolen være å ta stilling til.

Den andre avgjørelsen tok for seg et mer esoterisk men ikke mindre viktig spørsmål.

Saksøkeren, Firth, var en tidligere embedsmann i New Yorks siviladministrasjon. I en granskningsrapport fra delstatsmyndighetene i New York ble Firth anklaget for å ha misbrukt sin stilling ved å iverksette lovstridige salg av håndvåpen tilhørende delstaten. Firth ble tvunget til å forlate sin stilling, og saksøkte sin tidligere arbeidsgiver for ærekrenkelse. Da saken ble anlagt var det mer enn et år siden rapporten ble utgitt, noe som normalt ville ha betydd at Firths krav var foreldet.

Imidlertid hadde New York lagt ut rapporten på delstatens nettside hvor den fremdeles var tilgjengelig for gjennomsyn. Firth påsto at rapporten i realiteten ble utgitt på ny hver eneste dag den forble tilgjengelig på nettstedet, og at foreldelsesfristen derfor ikke var utløpt.

Domstolen kom til at en publikasjons kontinuerlig tilgjengelighet på internett i en fundamentalt uendret form like lite var å betrakte som gjenutgivelse som publikasjonens tilgjengelighet i trykt form på et offentlig bibliotek, og ga New York medhold på det grunnlag. Firths prosessfulmektig argumenterte heftig men forgjeves med at dokumenter lagt ut på internett skiller seg fra bøker i et bibliotek ved at internettdokumenter kan revideres og manipuleres, i motsetning til bøker i en boksamling.

Det er rimelig å tro at disse to avgjørelsene vil danne forbilde for fremtidige avgjørelser i andre jurisdiksjoner i USA.

Profesjonelle nettoperatører vil derfor kunne regne med å slippe erstatningsansvar med mindre det kan bevises at operatøren formidlet det injurierende utsagnet i den hensikt å skade offeret. Operatører av egne nettsider vil iallfall ikke forverre sin rettslige stilling ved å legge et allerede utgitt dokument på sin nettside.

Disse avgjørelsene vil også kunne få betydning for ikke-amerikanske operatører av interaktive nettsteder. Amerikanske domstoler går stadig lenger i å etablere jurisdiksjon over interaktive utenlandske nettsteder som henvender seg til amerikanske mottakere. Men det er et emne som fortjener sin egen artikkel.

Les:


Når patentet klikker...
Microsoft i trekantdrama
Næringsrike men ufordøyelige småkaker
Åtselgribbene samles over Microsoft
Lær patentknepene av amerikanerne
Antitrustsaken mot Microsoft - en studie i spilt møye

Til toppen