Aetat taper ti millioner i året

Arbeids- og administrasjonsminister Jørgen Kosmo har bestemt at bedrifter ikke lenger får annonsere på Aetats nettsider. Det betyr ti millioner i tapte inntekter for Aetat til neste år.

Det blir ikke noe mer annonsering på Aetat. Hverken større og mer synlige stillingsannonser eller bannere. Det skal være en statlig gratis tjeneste.

Siden 1. juli i år har Aetat tilbudt bedrifter å betale for å presentere seg og sine jobbtilbud (utover de vanlige stillingsannonsene) på nett-tjenesten. Dette skriver Dagens Næringsliv. Nå har Jørgen Kosmo instruert Aetat om at det ikke kan knyttes betalingstjenester opp mot internettsidene, som er en gratistjeneste finansiert med statlige midler.

Konstituert arbeidsdirektør Jon Blaalid sier i et intervju med digitoday at etaten har eksperimentert litt med ulike typer annonsering på sine nettsider siden august/september. Alle stillingsannonser skal i utgangspunktet være gratis, men dersom bedrifter har hatt ønske om å profilere de ledige stillingene sine mer på aetat.no, har de kunnet betale for denne muligheten. Dette fungerte omtrent på samme måte som Telenors Gule Sider.

Nå har altså Kosmo bestemt at dette skal opphøre. Ifølge Blaalid kommer Kosmos bestemmelse av "konkurransemessige hensyn". Kosmo mener at Aetat ikke skal være en kommersiell aktør, og at det å trekke inn penger fra de som ønsker å annonsere blir problematisk når nettstedet er finansiert av statlige midler.

Blaalid forteller at det Aetat taper i fremtidige annonseinntekter ikke blir kompensert på noen måte.

- Vi får ikke noe ekstra midler. Det vi ville ha tjent, ville blitt brukt til videre utvikling av tjenesten. Nå går dette saktere, og det er også den største konsekvensen bestemmelsen får for nett-tjenestens brukere. Utviklingen av sidene skjer nå innenfor rammen av vanlige budsjetter. Vi hadde regnet med å få inn ti millioner kroner på stillingsannonser til neste år. Nå blir det null, sier han og legger til at etaten i inneværende år har tjent "i størrelsesorden et par millioner" på disse annonsene.

Blaalid vil helst ikke kommentere Kosmos beslutning direkte, men sier den absolutt blir tatt til etterretning.

- Internett skaper nye problemstillinger, sier arbeidsdirektøren, og peker på interessante paralleller som at NRK både har sponsorer til en rekke av sine programmer, pluss at de også den siste tiden har åpnet for annonser på sine nettsider. Dessuten har en rekke statlige virksomheter "vanlige" annonser i sine tidsskrifter.

Blant Aetats "konkurrenter" får Kosmos beslutning blandet mottakelse.Haakon Gellein, som er administrerende direktør i rekrutteringstjenesten Jobline, (forøvrig også partner med Aetat), sier til digitoday at han synes det er synd at Aetat ikke får ta betalt for sine tjenester så lenge de leverer resultater til sine kunder.

StepStones informasjonsdirektør Karl Fredrik Agnalt er avventende.


- Dette er foreløpig kun en innstilling fra komitéen, ingenting er endelig bestemt ennå. Vi vil vente med å kommentere dette til vi ser tolkningen hos Arbeids- og administrasjonsdepartementet, og hva som skjer i praksis.

Agnalt innrømmer forøvrig at han ser positivt på innstillingen.

- Det har vært mange konkurransemessige grenseoppganger i Aetats nett-tjeneste. Det kan være problematisk å både ta på seg rollen som statlig informasjonstjeneste og som kommersiell aktør. Da kan det lett bli en sammenblanding av forvaltning og forretning, sier Agnalt til digitoday.


Til toppen