Assisterende direktør i elektroniske medier i Aftenposten, Henning Dahl har arbeidet med lystavle-prosjektet i fem år. Han møtte i vår motbør fra NSB som da klagde på at tavlen kunne få en for dominerende og uønsket virkning.
- Problemene med NSB har gått veldig greit. De hadde innsigelser på plasseringen. For det første var konseptet planlagt slik at lystavlen var plassert på selve OSLO S som NSB eier. Vi ble aldri enig i omplassering eller liknende. Plasseringen på tavlen er KLP-bygningen, som blant annet skal inneholde et hotell. Jeg regner med at NSB blir en stor annonsør på tavlen, men det er ikke tegnet kontrakt, sier Dahl.
Byporten er nå i ferd med å ferdigstilles på Jernbanetorget, og ifølge planen lysavisen være operativ i februar. Allerede på slutten av 30-tallet hadde Aftenposten sin første lysavis på Oslo Ø/Østbanen. Også på 70-tallet hadde Aftenposten en nyhetstavle ved togstasjonen, det samme som Morgenbladet hadde i Lille-Grensen i Oslo.
Nå satser Aftenposten på å utnytte nyhetsformidling i den digitale verden på flere skjermer.
- Kan det være aktuelt med flere partnere på innholdssiden?
- Nei, dette er et rent Aftenposten-produkt, understreker Dahl.
- Lystavlen vil ha nyheter fra Aftenposten, men vi vet ikke hvordan dette vil bli utseendemessig ennå. Vi har et nyhetstilfang, og vil legge ut det beste av våre nyheter. Det vil være høy kvalitet, sier nettredaktør Trygve Monsen i Aftenposten.
Det ble nettopp lyst ut en stilling som journalist "spesielt knyttet til lystavle-prosjektet", men Monsen avviser at det blir opprettet en egen lysavis-redaksjon.
- Det vil være én redaksjonell medarbeider og én teknisk medarbeider, men hvordan dette skal gjøres rent praktisk, er ikke bestemt. Jeg tror uansett at sluttbrukeren vil bli fornøyd, avslutter Monsen.
Han vil ikke utelukke at den elektroniske utgaven av Aftenposten kan dukke opp flere steder.
- Vi holder på med flere prosjekter, men jeg vil ikke snakke om dette ennå. Elektronisk utnyttelse av Aftenposten begrenser seg ikke kun til lystavler, sier han.
