- Vi mener dette er ulovlig snylting. Det koster å vedlikeholde disse guidene, og det er snylting om Nettavisen bare skal utnytte dette, sier advokat Petter G. Nitter til digi.no.
Han representerer Akersgata i tvisten med Nettavisen. Tvisten dreier seg om nettavisens bruk av de andre avisenes kulturguider. I sin egen kulturguide har Nettavisen systematisk presentert de andre avisenes kulturanmeldelser for å gi leserne mulighet til å sammenligne de ulike anmeldelsene. Mens Akersgata hevder at Nettavisen driver med stofftyveri og stjeler deres redaksjonelle innhold, mener Nettavisen at det hele er fullt lovlig etter sitatretten.
- Vi ser det slik at Aftenposten og de andre avisene her forsøker å monopolisere faktiske opplysninger. Om Aftenposten har vurdert en film til terningkast fem, så er det en faktisk opplysning, og det ville føre til merkelige tilstander om det skulle være lov å monopolisere slik informasjon, sier Nettavisens advokat, Magnus Stray Vyrje til digi.no.
Tidligere i år stevnet Nettavisen de tre avisene inn for retten, for å få fastslått sitatretten. I juli svarte avisene med å stevne Nettavisen og kreve 100.000 kroner i erstatning til hver av avisene.
Etter at stevninger og tilsvar nå er sendt begge veier, ser det ut til å gå mot rettssak mellom mediebedriftene. Ifølge Nitter har ikke tilsvarene bragt partene nærmere hverandre, til tross for at han mener å se en viss bevegelse hos Nettavisen etter at stevningen ble tatt ut.
- Nettavisen bruker ikke lenger så omfattende sitater fra avisene som de gjorde før. De sier det ikke har noe med vår stevning å gjøre, men den delen av saken har i alle fall falt bort. Slik denne saken står nå, er sannsynligheten likevel stor for at denne saken kommer til å ende i hovedforhandlinger og full rettsak, sier han.
Et av Akersgatas største ankepunkter mot Nettavisen, er at avisen har satt siteringen i system. På spørsmål om dette ikke har betydning for saken, svarer Stray Vyrje:
- Selv om det nok erkjennes at dette er satt i system, mener vi at dette må kunne tolereres etter den frie referatretten. Dersom det skulle være mulig å monopolisere faktiske opplysninger, betyr det at NSB ville kunne nekte andre å oppgi informasjon fra togtabellene.
