Alan Turing - geniet og mennesket

Engelskmannen Alan Turing var et av det forrige århundrets største genier. Han var kanskje den "soldat" som bidro sterkest til å vinne den 2. verdenskrig. Hans matematiske konsepter skapte også gjennombruddet for konstruksjonen av verdens første datamaskin. Og hans refleksjoner over kunstig intelligens har satt agendaen for våre dagers kloningsdebatt. Men Alan Turing ble fornedret og fordømt av sin samtid. Han var nemlig en avviker – i enhver forstand av ordet.

Alan Turing var en særling.

Hvilken rolle arv og miljø spiller i en slik sammenheng er ikke lett å si. At han var et forsømt barn er imidlertid helt sikkert. Alan ble født i 1912 i en relativt velstående middelklasse-familie i London. Hans foreldre dro allerede i 1913 til India for å delta i administreringen av det indiske imperiet. Han ble sammen med sin eldre bror plassert hos et eldre ektepar, og så ikke sine foreldre igjen før i 1916. I mellomtiden var hans personlighet blitt formet: ekstremt selvopptatt, sky, ensom og asosial. At han i tillegg stammet, bare bidro til å understreke den sosiale avtand og hans innvendige karakter.

Spesielt flink på skolen var han heller ikke. Han var mer opptatt av sine kjemiske eksperimenter enn å lære seg å regne. Han ble for eksempel 12 år før han kunne utføre selv den enkleste divisjon. Hans selvopptatthet førte til at han fordypet seg i de tingene som interesserte ham til enhver tid - uavhengig av de sosiale normer som for eksempel ligger i et programmert undervisningsopplegg. Etter hvert våknet imidlertid interessen for matematikk, særlig matematisk logikk, inspirert av filosofen og matematikereren Betrand Russell. Dette bragte Alan Turing til Cambridge-miljøet i begynnelsen av 30-årene. Her oppdaget han en annen side ved seg selv.

Alan Turing var homoseksuell.

Det var i erkjennelsen av sin seksuelle legning at Alan Turings geni ble utløst. Hans forelskelse og seksuelle omgang med menn, skapte den kreativitet og genialitet som etter hvert førte frem til hans epokegjørende videnskapelige bidrag. Et av disse bidragene er det matematiske beviset som førte til gjennombruddet for konstruksjonen av verdens første datamaskin: datamaskinen måtte ha et internt minne. Denne - i dag selvfølgelige - antagelse, er beskrevet i avhandlingen "On Computable Numbers" fra 1937. På det tidspunkt befant Turing seg i Princeton, og traff der sin rake sosiale motsetning - John von Neumann, en beleven og kvinnekjær selskapsløve. Men von Neumann var også et matematisk geni, og han forsto den praktiske betydning av Turings matematiske bevis. Det ga grunnlaget for gjennombruddet med arbeidet med verdens første datamaskin - ENIAC i 1944. Amerikanerne tok æren, men Turing brydde seg lite om det.

Alan Turing var et sjeldent geni.

Han var i mellomtiden blitt engasjert til å knekke tyskernes kodesystem for dirigering av tyske ubåter. Tyskerne hadde utviklet en maskin, Enigma, med et kodesystem som en mente det ikke var mulig å knekke. Dette systemet var det mest effektive "våpen" den tyske marine hadde, og førte til en skremmende effektivitet av tyske ubåtangrep. På grunnlag av Turings avhandling om "Computable Numbers" ble datamaskinen Colossus bygget i 1943 for å knekke tyskernes kodesystem. Snart kunne tyskernes koder knekkes i løpet av timer, senere minutter. Tyske ubåters posisjon ble etter hvert som en åpen bok. Tyskerne trodde for øvrig hele tiden at koden ikke kunne knekkes. Årsaken til at britene etter hvert kjente til ubåtenes planer, måtte skyldes intern lekkasje. Motttiltakene var derfor arrestasjon ev potensielle "forrædere". Det ble etter hvert mange av dem, uten at tyskerne skjønte at den skyldige var Turing....

Men Turings kanskje mest epokegjørende bidrag sett med dagens øyne var hans refleksjoner omkring kunstig intelligens - et arbeid han aldri fikk fullført.

Kan en maskin bli like intelligent som dens skaper, mennesket? Eller: kan en maskin bli mer intelligent enn sin skaper? Det er et spørsmål som har opptatt mennesker til all tid. De flestes svar er nei. Men Turing var av en annen oppfatning.. Han resonnerte logisk:

En elev kan åpenbart bli flinkere enn sin lærer. Den informasjon eleven får fra sin lærer kobles sammen med annen informasjon, inntrykk, erfaringer etc. som eleven får fra andre, og til sammen gir dette ny innsikt og kunnskap som læreren ikke har. Er det ikke også slik naturen er bygget opp: fra enkle organismer til kompliserte strukturer? Består ikke mennesket selv av enkle systemer som vokser inn i stadig større kompleksitet? Turing fant for eksempel frem tallrekken 1,1,2,3,5,8,13,21,34........ for å illustrere sitt poeng. (Hvert tall er summen av de to foregående tallene).

Men Alan Turing fikk aldri anledning til å gå videre med sitt arbeid. I begynnelsen av 50-årene hadde han funnet en ny elsker. Denne elskerens leilighet ble utsatt for et mindre innbrudd i 1952. Turing ble så oppbrakt over dette at han anmeldte innbruddet til politiet. Da kom hans forbindelser med sin elsker for dagen. Turing ble dømt for usømmelig adferd, og satt på hormonbehandling. Det førte til at han ble impotent, og - enda verre - han begynte å få "bryster". Alan Turings kjærlighetsliv forsvant; hormonbehandlingen førte også til at han ikke lenger kunne utøve sin store lidenskap: lange løpeturer i skog og mark.

7. juni 1954 gikk Alan Turing til sengs. Som vanlig spiste han et eple i sengen før han sovnet. Denne gangen var imidlertid eplet innsatt med arsenikk.

Etter en metode som Turing hadde beskrevet noen år tidligere i en avhandling.

* * *

(Mer om datahistorien finner du i Arild Haraldsens bok "Den forunderlige reisen gjennom datahistorien", Tano, 1999, red.anm.)

Til toppen