Alan Turing (1912-1954) er informatikkjempen som får størst oppmerksomhet i boken. Bildet viser hans statue i Bletchley Park, der han arbeidet under andre verdens krig med å knekke krypteringskodene til det tyske naziregimet. (Bilde: Wikimedia Commons / Jon Callas)

Algoritmer som forandret verden

En ny bok populariserer informatikken bak IT-tjenestene vi bruker til daglig.

For folk flest er det et enormt gap mellom ferdigheter i bruk av IT-tjenester og kunnskap om hvordan dataprogrammer får til alt de gjør. Man vet hva som skal til for å sortere en liste i et regneark, men man har ingen ide om hvordan regnearkprogrammet går fram.

Det virker dessuten som om nysgjerrigheten på hvordan IT-systemer grunnleggende sett virker, er på retur, også blant fagfolk. Det er kult å sette sammen nye tjenester gjennom «mash up» eller andre kjappe metoder. Det er ikke kult å jobbe innen kryptografi, søk eller grunnleggende databaseteori.

En ung informatikkprofessor fra New Zealand, John MacCormick, har nylig utgitt boken 9 Algorithms That Changed the Future: Then Ingenous Ideas That Drive Today’s Computers. Den er tilgjengelig på papir og som e-bok.

Det er to klare målgrupper for boka. Først og fremst retter den seg mot IT-brukere i beit for kunnskap om hva som skjer bak brukergrensesnittet. Den er også egnet til å vekke større interesse for faget informatikk – «computer science» – blant unge lesere. Kanskje den kan bidra til at faget får flere studenter. Søk, sikkerhet og lagring er bare tre eksempler på områder der det må utvikles ny grunnleggende innsikt for å komme vesentlig videre.

Boken får fram hvordan IT og framtiden ikke dreier seg om smartmobiler og tynne pc-er. Den får fram de virkelig vesentlige oppfinnelsene: indeksering, rangering av søketreff etter relevans, kryptografi basert på offentlig og privat nøkkel, feilkorrigerende koder, mønstergjenkjenning, datakomprimering, relasjonsdatabaser og digitale signaturer.

Gjennomgangen av disse oppfinnelsene bringer informasjonsteknologiens pionerer fram i dagen igjen, ikke som store menn og kvinner, men ved å framheve tenkingen bak løsningene de kom fram til, og som i dag er allemannseie.

Boken er fri for formler. Samtidig utfordrer den leserens evne til logisk tenking, særlig i det nest siste kapitlet, der MacCormick staver ut et bevis for at det finnes utfordringer som faktisk ikke kan løses av IT-systemer.

I det siste kapitlet ser forfatteren framover. Han peker på at faget informatikk er i ferd med å modnes. Følgelig kan det virke som om færre epokegjørende algoritmer står klare til å oppdages. På den andre siden skyter den teknologiske utviklingen fart: Det utløser behov for nye algoritmer. MacCormick skisserer flere muligheter, innen blant annet kryptering, søk og feiltoleranse.

Generelt sett er Norge et land der kunnskap ikke har høy status, og statusen til informatikk synes spesielt lav. Digi.no fortalte nylig om hvordan Norge ble utklasset i informatikk-OL og om hvordan Informatikklandslaget ble avspist med null av et kunnskapsdepartement som yter millionstøtte til konkurranser i yrkesfag.

MacCormicks lille bok kan brukes til å høyne informatikkfagets sosiale status, selv om den ikke foreligger på norsk. Legg den inn som «app» når du gir tenåringen en ny dings til jul!

Til toppen